Rumenske Aglaja Veteranyi vokste opp i en sirkusfamilie som rømte til Vesten på slutten av 1960-tallet, og var analfabet frem til hun var 17. Da hun romandebuterte med Hvorfor barnet koker i polentaen i 1999 ble den en sjelden suksess.
Den nå avdøde forfatteren fikk flere priser, og boka er i dag oversatt til 13 språk. «Den er rett og slett vanvittig god,» skrev Fædrelandsvennen da boka kom på norsk i Peter Strasseggers oversettelse i 2018.
«Som et slag i mellomgolvet, der kraften ligger i den utradisjonelle formen; i brokker levert av et barn som ikke skjønner sammenhengene, som lever mellom voksne som gjør merkelige ting.»
Akkurat nå får du Hvorfor barnet koker i polentaen på tilbud til kun 99,- her.
Humor og smerte
Veteranyi hylles for sitt originale og poetisk fortettede språk, med humor og mørke side om side.
“Jeg kjenner landet mitt bare gjennom luktene. Det lukter som maten til mor. Far sier at man kan huske lukten fra landet sitt overalt, men man kjenner den bare igjen dersom man er langt borte.”
Hvorfor barnet koker i polentaen fortrelles fra en ung jentes ståsted. Sammen med søsteren søker hun etter faste holdepunkter i et liv preget av sirkusets kunstige og omflakkende verden. Hver kveld henger moren etter håret i sirkusnummeret sitt, og risikerer å styrte i døden. For å glemme engstelsen for moren begynner søstrene å fortelle historier. Og jo barskere tilværelsen blir, jo mer grufulle blir historiene. Som den om barnet som koker i polentaen.
Fædrelandsvennen, som ga boka terningkast 6, skriver videre:
«Smerten oser av denne boka, skrevet med barnets språk, det observerte, uforklarte, uforståtte. (…) Noen setninger skriker mot oss som egne avsnitt med store bokstaver.»
Skammen over uvitenheten
I et essay i BLA skriver Strassegger om utfordringen i å oversette en bok der språket er noe fremmed. Veteranyi lærte aldri å skrive på morsmålet rumensk, men skrev boken sin på tysk etter å ha studert teater i Sveits.
«Når man flytter til et nytt land og skal introduseres, oppdager man ting ved seg selv som man ikke var klar over, og som man skammer seg over. Det kan være at man ikke behersker språket eller alle nyansene i det, at man ikke kjenner de sosiale kodene, de kulturelle referansene, eller hva man skal si og hvordan man skal oppføre seg,» skriver Strassegger, som selv flyttet til Norge fra Østerrike da han var 12.
Veteranyi tok opp kampen med analfabetismen og uvitenheten; hun lærte seg språk og ble forfatter. Hun gjorde språket til hjemmet sitt, eller som Strassegger skriver: «hun hører hjemme i oversettelsen». I det fremmede språket.
«Det er her hun er suveren, i det å bruke det fremmede språket på en ny måte, i å skape originale bilder og nye forbindelser, på en ny, men likevel sammenhengende måte.»
«Språklig gnistrende debut»
Anmeldere over hele verden har nærmest genierklært Veteranyis bok. Dag og Tid beskrev den som «herleg, original, underhaldande, gripande og god», mens Peter Bichsel i Tages-Anzeige skriver:
«Dette er den mest forbausende boka jeg har støtt på de siste årene … Boka hennes er spennende, boka hennes er underholdende, den er morsom, den er rasende – og alt i geometrisk strenge setninger … Her skriver en høytsvevende linedanser, og jeg betrakter henne nedenfra og mister pusten.»
Neue Luzerner Zeitung mener boka er uvanlig vellykket både i form og innhold. De skriver: «En uvanlig, språklig gnistrende debut. Det som gjør historien så vellykket, er hvordan den danser hårfint over avgrunnen …».
Aglaja Veteranyi døde i 2002, få år etter at debutromanen kom ut.
Akkurat nå får du Hvorfor barnet koker i polentaen på tilbud til kun 99,- her.
