For Ingrid Brækken Melve henger skriving og tro tett sammen. Da hun jobbet som prestevikar på Løten en sommer i 2014, begynte hun å skrive salmer for å holde kjedsomheten unna.
– Det var ingenting som skjedde, ingen døde. Jeg satt på prestekontoret og følte at jeg ikke bare kunne sitte på Facebook, jeg måtte gjøre noe kristen-aktig. Så jeg prøvde meg på å skrive en salme.
Den første hun skrev ble overraskende bra. Dette kan jeg, tenkte hun. De neste gikk det dårligere med. Siden har hun brukt mange år på finne sitt eget språk. I dag livnærer hun seg delvis som salmedikter.
– Alt jeg skriver er om Gud på den ene eller den andre måten. Jeg kjøper jo middag på Kiwi uten å tenke på Gud, men … det er ikke langt unna, ler hun.
Om forfatteren
Ingrid Brækken Melve
Navn og alder: Ingrid Brækken Melve, 35 år
Hvor kommer du fra? Trondheim
Når skjønte du at du hadde lyst til å bli forfatter? Da jeg var 12-13 år, men har lagt tanken bort i flere år.
Hva opptar deg ved siden av skrivingen? Teologi og salmediktning
Hva inspirerer deg? Å forsøke å finne et språk for erfaringer og følelser fra mellomgulvet som jeg ennå ikke har et språk for.
Hvor og når skriver du? Jeg skriver tidlig om morgenen og når døtrene mine er i seng på kvelden.
Hvilken bok var din favoritt i barndommen? Fortellingen om profeten Jona i Det gamle testamentet, Kometen kommer av Tove Jansson og eventyret om rottefangeren i Hameln.
Leser nå: Birgitta Trotzigs Dubbelheten og Trond Berg Eriksens biografi Den fromme spotteren om Søren Kierkegaard.
Hører på: For tiden hører jeg mye på Homogenic-albumet til Björk, Sara Parkman og det nye til Kendrick Lamar, og ofte Valkyrien Allstars. Ellers går det mye i jazz og folkemusikk. Jeg elsker salmer, men de bør synges, ikke lyttes til.
Hva er din guilty pleasure på lesefronten? Hamilton-bøkene til Jan Guillou, og ellers bøker og artikler om overvåkning og etterretning.
Kan du gi oss tre boktips? Diktsamlingen Realitetene av Henrik Nor-Hansen, «Vargskinnet»-trilogien til Kerstin Ekman og Kleda er gjennomvåte av Erlend Skjetne.
Troen som noe kroppslig
Da hun i fjor vår fikk idéen til det som skulle bli debutromanen, skrev hun et førsteutkast i løpet av fire måneder.
– Siden jeg studerte har jeg syntes at kroppsmetaforikken som Paulus bruker i brevene sine er veldig fascinerende. Da de sa at de var en del av Kristi kropp, tror jeg de helt konkret hadde en erfaring av at det var sammenkobla på et vis. Det ville jeg utforske litterært.
Det var ingenting som skjedde, ingen døde. Jeg satt på prestekontoret og følte at jeg ikke bare kunne sitte på Facebook, jeg måtte gjøre noe kristen-aktig.
Ikke en prestebok
Avstøtning skildrer en gudstro så sterk at den blir smertefull. 25-årige Ruth våkner opp på sykehuset etter en hjertetransplantasjon. Hele livet har hun sett på sin egen kropp kun som et redskap for Gud. Hun vokste opp som mirakelbarnet med hjertefeil, hun som skulle vært død, men som leser så vakkert i kirka. Men det er ikke en prestebok, understreker Ingrid Brækken Melve.
– Jeg er ikke en prest som har skrevet en bok. Det er viktig for meg å skille de to identitetene. Som prest representerer man ikke bare seg selv, men kirka, og når jeg skriver vil jeg helst bare representere meg selv.
Om boka
«Avstøtning»
Avstøtning er en roman om kroppen og sjelens kamp for å ta imot et nytt hjerte.
Rebekka våkner opp på sykehuset etter en hjertetransplantasjon. Kroppen har aldri vært hennes egen, men et redskap som Gud har vist seg fram gjennom. Det tette, sammenvevde forholdet til Gud er for henne noe vakkert, og noe som gir en mening og sammenheng i livet. Men samtidig opplever hun at Gud blir sint på henne når hun søker nærhet hos andre mennesker, uten tanke på Gud.
Kan det nye hjerte, som hun har fått fordi noen andre har gått bort, vise seg å være en ny begynnelse? Eller betyr et nytt hjerte at hun mister det nære og spesielle forholdet til Gud?
«Sjelden støter jeg på en så formsikker og språkbevisst debutant. I tillegg til nevnte kvaliteter er Ingrid Brækken Melve mester or en roman som lyser av innsikt i religiøs tro og overbevisning som aldri riktig brister, men likevel slår noen sprekker.»
– Terningkast 6, Adresseavisen
Les utdrag fra Avstøtning her.
Avstøtning kan bestilles hjem her.
Kjøp Avstøtning som e-bok her.
Invadert av både foreldrene og Gud
Første halvdel av boka følger Ruth på sykehuset, mens hun prøver å komme tilbake til livet. Hun ser tilbake på opplevelser fra det begrensede livet hun har levd, med få opplevelser utenfor kirken og rommet sitt i kjelleren til foreldrene. Faren er prest, moren ville nok helst levd et annet liv, men underkaster seg mannen. Ruth lar seg også styre av presten, men først og fremst underkaster hun seg Gud.
– Hvis man skal se psykologisk på det kan det være en måte for henne å argumentere for den plassen i verden hun tar. Hun vil ikke finne sin egen verdi i seg selv. Men hvis hun tror sterkt nok at hun er her fordi Gud vil det, kan hun hvile i det, synser Melve.
Hun tror Ruth opplever at hennes indre ikke er hennet eget, at hun er invadert, både av foreldrene og av Gud.
– Hun mangler fellesskap med andre, og har levd så begrensa. Da blir den indre verdenen uproporsjonalt stor. Alt får mening. Jeg hadde det nok litt sånn som barn også.
Kosmisk sammenheng
Hun understreker at boka ikke er selvbiografisk, men at hun alltid har hatt en sterk gudstro helt fra hun var barn. Troen hadde hun hatt uansett hvor hun hadde vokst opp, tror hun.
– Jeg har nok hatt et livsalvor, alltid. Da jeg leste barnebibelen, gikk ting ordentlig inn på meg. Langfredag var en dag jeg sørget på, i fullt alvor. Sånn er jeg jo nå også som 35-åring.
Siden hun var barn, har hun opplevd erfaringer av gudsnærvær.
– Det er litt privat, men jeg opplever en slags kosmisk sammenheng. Når jeg er ute i skogen eller sammen med andre, kan jeg oppleve øyeblikk som åpner seg, der tida stopper litt opp. Jeg har nok en sensitivitet for den type øyeblikk. Det er vanskelig å sette ord på det, men det er det jeg har prøvd å sette ord på i boka.
Når jeg er ute i skogen eller sammen med andre, kan jeg oppleve øyeblikk som åpner seg, der tida stopper litt opp.
Det som gnisser
I Avstøtning skildres gudsopplevelsen som en følelse av sammenheng; Ruth kan se og høre alle ting, hvert enkelt blad på trærne, hver vanndråpe i havet. Etter oppvåkningen blir hun møtt av sykepleiere og leger som ber henne finne «personlig motivasjon». Ruth selv dras mellom å ønske å utforske hva det er for noe, og samtidig holde fast i gudsrelasjonen.
– Når alt ses i en større sammenheng, kan man av og til miste det umiddelbare. Kristendommen er ikke bare en fortelling om lys, men også om korset, om død. Det er mange ting ved å være troende som også føles nesten smertefullt. Det ville jeg utforske.
Å diskutere med Gud
Ingrid Brækken Melve skriver seg inn i en tradisjon som alltid har vært en del av kristendommen: å diskutere med Gud.
– I det man kan kalle kirkekunst har det som gnisser litt alltid eksistert. Dette er ikke et oppgjør med noe, men heller et forsøk på å finne et rom i tradisjonen.
Hun synes den moderne kirka iblant går vel langt i å prøve å tilpasse seg samtiden.
– Jeg plasserer meg ganske på venstresida i kirkesammenheng, og jeg er liberal på alle samlivsspørsmål og sånne ting, men denne opptattheten av å være så relevant, at kirken skal ligne alt annet … jeg tror man mister noe der. Den fremmedheten som faktisk finnes i denne 2000-årige tradisjonen. Hvis jeg skal på gudstjeneste, vil jeg ha ordentlig liturgi og inneslutta salmesang. Hvis jeg vil på popkonsert, går jeg på popkonsert.
– Hvem har du skrevet denne boka til?
– Hmm. Til Gud?
Hun ler.
– Nei, det må du ikke skrive. Egentlig til meg selv, tror jeg.
Les utdrag fra Avstøtning her.
Avstøtning kan bestilles hjem her.
