Boka Yoko Ono er en sjarlatan er en samling tekster skrevet av Ingvar Ambjørnsen i perioden 2013 til 2020. Som vanlig får leseren den kjærkomne blandingen av lun humor og dypt eksistensielt alvor som alltid har preget Ellings univers.
Kjøp Yoko Ono er en sjarlatan som e-bok her
– Utmerket Elling!
VGs anmelder Ola Hegdal har åpenbart hatt stor glede av å lese boka. Han gir Yoko Ono er en sjarlatan 5’er på terningen, og fastslår at «Ingvar Ambjørnsens nye Elling-bok er et bærbart overflødighetshorn av innfall og snurrige betraktninger. Til og med tungsinnet er formidlet med et slående overskudd.».
Hegdal finner Ellings kommentarer i bloggformat «veldig morsomme. Og når de ikke treffer midt i, så bommer de på en måte som gir mer glede til leseren enn et presist blinkskudd.».
I Dagsavisen har anmelder Geir Vestad også likt hva han har lest. Elling utnevnes til «årets blogger», og hans skriveglede «er til å ta og føle på».
– Ingen grunn til å stoppe nå!
Aftenpostens Mari Grydeland leverer en overstrømmende positiv anmeldelse under overskriften «Kan noen nominere Elling til Vixen Influencer Awards?». Hun skriver bl.a.: «Bloggeren Elling i ellevill og sorgmunter utfoldelse er en veldig god idé. […] Ikke bare har de skyhøy underholdningsverdi. Flere av tekstene har også en dybde og et alvor som gjør at ikke bare smilebåndet, men også hjertemuskelen får kjørt seg. Er det mulig ikke å like Elling i dette formatet? Jeg tror ikke det.».
Grydeland påpeker at Elling, med sine mange bøker og sideprosjekter begynner å bli «et virkelig gesamtkunstwerk. Det er ingen grunn til å stoppe nå!».
– Dyp innsikt
I Dagbladet triller Jon Rognlien en 5’er. Han skriver bl.a.: «Noen av historiene tar helt av og vokser til stor komedie. […] Det er så rystende og samtidig så smått og trivielt, burlesk og krystallklart på samme tid.».
Til slutt konkluderer han: «Mesterskapet viser seg i dyp innsikt i de fine nyansene mellom det helt banale og hverdagslige på den ene siden, og den rene og skjære hellige furoren på den andre. […] Ambjørnsen [gir] oss nye bilder av balansegangen vi alle må foreta, i hver vår lille skala, på grensen av galskap.».
– En ny sjefsblogger er født
Også Tor Hammerø i Nettavisen gir boken en 5er, og skriver: «Elling tar seg den frihet å skrive om hva som enn faller han inn, det være seg matretter som har fulgt han hele livet – og her skal det være margarin og ikke smør, om Gro Harlem Brundtland – noe annet skulle tatt seg ut -, om ting som opprører han i nyhetsbildet og om at Yoko Ono har surfa på John Lennon lenge nok nå.
Alt dette og mer til serverer radarparet Ambjørnsen og Elling oss med med masse humor og mye klokskap. Mange har kanskje tenkt at Elling er en smule retardert, men til tross for at han er en einstøing så har han mye livsklokt å melde.
Ingvar Ambjørnsen har vært særdeles produktiv i det siste. Når kvaliteten på produksjonen ligger på et nivå som hele tida hører hjemme der oppe så er det intet mindre enn veldig hyggelig.»
Friske meninger om det meste
I en sokkelleilighet på Grefsen, i hybelen hos enkefru Annelore Frimann-Clausen, sitter altså Elling og blogger. Han har ikke ytret seg offentlig siden årtusenskiftet. «Det har ikke vært fristende å ta del i ´det vilde kor´ på sosiale medier eller i nettavisenes kommentarfelt, av den enkle grunn at det der ofte hersker en tone og et trykk som ikke passer meg. Man har sin stolthet. Sin stil.»
Men nå er tiden inne, og Elling skriver om det som faller ham inn; om sine favorittretter fra barndommen, om hvor i all verden menneskene kommer fra, om aktuelle saker i nyhetsbildet og om minnene han bærer med seg om sin mor. Han har friske meninger om det meste.
Les et utdrag fra «Yoko Ono er en sjarlatan» under:
Ta vare på hjernen!
Så er det da endelig bevist en gang for alle. Det jeg lenge, og i mange ulike sammenhenger har hevdet. At det er et tap for folkehelsen når nå lever fra svin og storfe fjernes fra supermarkedenes kjøttdisker. Ved Arizona State University har man nylig funnet ugjendrivelige bevis for at nøkkelmolekylet kolin er av avgjørende betydning for hjernehelsen. Sagt enkelt og brutalt: Kolin kan forhindre Alzheimer. Denne degenerative hjernesykdommen som mange av oss med rette frykter, kan altså holdes på avstand. Kanskje helt utelukkes. Vel å merke dersom man fører et fornuftig kosthold. De amerikanske forskerne holder frem to produkter som særlig gunstige for den som vil beholde vett og forstand: Egg og lever.
Ja, la det bare få synke inn. Egg og lever.
Egget skal jeg la hvile i denne sammenhengen. De av dere som ennå ikke har forstått eggets velsignelse, orker jeg rett og slett ikke å bruke mer tid på. Jeg har gitt dere side opp og side ned med fakta, oppskrifter og betraktninger. Til ingen nytte. Nå får dere rett og slett bare seile deres egen sjø. Adjø.
Men lever, sier du kanskje (særlig dersom du er en leser under førti), er ikke det både guffent og gammeldags? Jo, dessverre er det nok i ferd med å bli gammeldags. Men guffent? Gi retten en sjanse. Dessuten: Hva kan være mer guffent enn at hjernen kollapser, kanskje allerede før alderen henter en inn på andre områder? Sitte der og sikle, og kanskje ikke kjenne igjen din nærmeste familie som som snarest har stukket innom den underbemannede posten der man har sett seg nødt til å låse deg inn sammen med alle de andre lever- og eggfornekterne? Ikke kjenne igjen din egen mor? Ditt eget barn? Din egen kjæreste. DET er ekkelt. Det er dessuten aldeles forferdelig. For alle parter.
Så kan man naturligvis spørre seg selv og andre: Hvem er det egentlig som frarøver oss muligheten til å kjøpe denne dyrebare leveren i vårt lokale supermarked? Den som altså skal sikre vår mentale stabilitet og lykke? Hvem tjener på at hjernene våre går til helvete? Ja, jeg setter det på spissen nå. I vårt polariserte debattklima er det av og til nødvendig for å få folk til å forstå. En ting er sikkert. Det er ikke tilfeldig at lever fra svin og storfe fjernes fra din lokale matbutikk. Det samme skjer nemlig i hver eneste kjede og nærbutikk, ikke bare i Europa, men også i Canada, USA og Australia.
I Kina spiser de lever. I det mektige Russland likeså. I Afrika har de alltid fråtset i innmat, (kanskje særlig fordi europeerne hadde en tendens til å stikke av med indrefileten.) Og hva med det asiatiske fastland og øyer? Lever på bordet i hvert eneste hjem. Hos fattig som rik.
Så spør du kanskje: Hva er det han vil? Hva er det mannen i sokkelleiligheten vil denne gangen? Servere en splitter ny konspirasjonsteori? Nei, jeg vil ikke det. Jeg vil at du leser det jeg skriver. Og så vil jeg at du går inn i ditt lønnkammer og tenker dine egne, selvstendige tanker. Og dersom du synes det er vanskelig, vil jeg be deg oppsøke din fastlege så snart som mulig.
Og så vil jeg en ting til. Jeg vil at du skal spørre din lokale diskenspringer eller kassadame om hvorfor leveren er fjernet fra kjøledisker og ferskvareavdelinger. Jeg vil at du ikke gir deg før du får et fornuftig svar.
Vet du hva min lokale matleverandør svarte da jeg spurte ham om når det var blitt fattet vedtak om å ikke lenger tilby kolin-mettet lever, selv ikke til trofaste kunder som meg selv? Han så bare tomt på meg, og så sa han at det kunne han ikke huske. HAN KUNNE IKKE HUSKE DET! Det virket ikke en gang som om han forsto hva jeg snakket om. Og mannen har ennå ikke fylt femti! Jeg sier som onkel Donald over dammen: Sad.
