Ingvild Schade debuterte med Drammens rekordbok i 2014, til jubel fra kritikerne. De brukte ord som smart, annerledes og modig, og fikk assosiasjoner til verdenslitteratur som Mikhail Bulgakovs Mesteren og Margarita og Kurt Vonneguts Slaktehus 5.
Minner om Mattis i «Fuglane» og Elling
I hennes andre roman, Bergverket, finner vi igjen den samme språklige villskapen, fantasien og «flow’en», men historien er en helt annen. Som Vesaas i Fuglane og Ambjørnsen i Elling-bøkene lar hun den litt sære Karsten på 14 år ha ordet.
Han går inn i stort og smått med lik intensitet – enten han holder et miniforedrag om steinens historie eller skjærer ut innvoller av fiskens buk til familiens tirsdagsmiddag. Annerledesheten hans skildres innenfra. Dette byr på mange snurrige og ofte komiske situasjoner og assosiasjoner.
– En kaloribombe av språkmestring
Anmelderne i Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid er alle begeistret for boka. Ingunn Økland i Aftenposten mener Schade er en djerv og energisk forfatter, mens Karoline Henanger i Klassekampen kaller Bergverket underholdende og grensesprengende, «en verbal dans», og skriver at Schades tekst balanserer mellom surrealistisk villskap og karakterbyggende realisme.
«De setter seg, dem hun skriver om. De får en hel personlighet fra første replikk. […] Å beherske stil på denne måten er uvanlig og sårt tiltrengt i ny, norsk skjønnlitteratur. Dette er overskuddspreget prosapoesi, en kaloribombe av språkmestring. Man må lese Ingvild Schade. Og hun må skrive mer.»
– Årets største litterære overrasking så langt
Katrine Judit Urke i Dag og tid oppfordrer oss til å trekk pusten og legge vekk mobilen. «Eg frydar meg over Bergverket, og for meg er boka årets største litterære overrasking så langt […] Hiv deg over boka.»
Egen undersjanger
I Morgenbladet konstaterer Vilde Sagstad Imeland rett og slett at «Ingvild Schade er i ferd med å skape sin egen litterære undersjanger.» og at Bergverket en soleklar bekreftelse på hennes evner som forfatter. «Språket har en musikalsk presisjon. Humoren fornyer seg stadig gjennom Karstens springende tankerekker.»
