Jonathan Franzen har allerede blitt kalt et litterært geni for vår tid. Franzen har tidligere gitt ut klassikere som Frihet og Korrigeringer, begge oversatt til norsk. Nå er han aktuell med den nye romanen Korsveien, en roman som nylig ble kåret til en av årets beste i Publishers Weekly. «Takk Gud for Jonathan Franzen», skriver Washington Post som hyller både forfatteren og romanen i sin anmeldelse.
I dette intervjuet møter den norske forfatteren og redaktøren John Erik Riley Franzen til en samtale om hvordan romanen ble til, og ikke minst snakker de om Franzens forhold til nettopp historiefortelling.
Handlingen i Korsveien er i stor grad lagt til den 23. desember i 1971. Vi møter en familie hvor hver av familiemedlemmene er i ferd med å krysse en grense. Pastor Ross er i ferd med å bryte ut av et gledesløst ekteskap. Om ikke hans kone, Marion gjør det slutt først. Deres tre barn har også alle tatt nye valg, en av de skal komme til ¨å sjokkere resten av familien. De søker alle en frihet som hver av de andre truer med å begrense.
Møtte en person som trigget arbeidet med historien
– Dette er en tankevekkende bok som, når man har lest den, man bare vil snakke om til andre folk og diskutere innholdet i den, sier Riley i begynnelsen av samtalen, før den dreier seg inn på en av hovedkarakterene i Korsveien, pastoren Ross.
– I åpningen møter vi Ross som er en religiøs mann og for øyeblikket forelsket i en ung enke i samme menighet. Hvordan fant du denne karakteren?
– Romanen startet egentlig for flere år siden med en person jeg møtte og hang ut med i et par dager. Jeg vil aldri møte han igjen, men jeg ble betatt av han og jeg tenkte her er en karakter. Han kom fra en familie med Mennonitt-pastorer, sier Franzen.
– Ideen til boka kom i det øyeblikket jeg innså at jeg virkelig likte mannen, og at jeg aldri hadde skrevet om religion. Dette passet godt til noen tanker jeg hadde gjort om mytologi generelt, altså ikke bare religiøse, men også den vedvarende mytologien hos ikke-troende. Jeg har møtt på det når jeg har skrevet om klima, og kontroverset som kom av denne skrivingen – en opplevelse av at mennesker som ikke er religiøse, fortsatt kan ha dogmer. De har fortsatt historier om personlig frelse. Alt dette kom sammen i et øyeblikk og jeg bestemte meg for å skrive en roman om en familie, som jeg aldri har gjort før, hvor mange av scenene er mellom medlemmene og som ville følge de over generasjoner, forteller forfatteren videre.
Tell, don’t show
I intervjuet diskuterer John Erik Riley og Jonathan Franzen også de andre karakterene i familien.
– Et aspekt ved boken som ikke nødvendigvis handler om tro, religion eller verdenssyn er de stadige gjensynene med episoder fra fortiden. Hvor ting kommer opp i overflaten etter 20-30 år, noe som gir historien ekstra energi – fordi du vet aldri når det kommer til å eksplodere innvendig i disse personene, sier Riley.
– Jeg er svak for å fortelle bakhistorier, og droppe ut av nåtiden, til en historie som finner sted mange år tidligere. Jeg liker de fordi jeg ikke må skrive de ut scene for scene. Jeg kan fortelle historien fra det ene kritiske punktet til det neste. Det er en del av det jeg oppdaget for mange år siden, at på skrivekurs er instruksen nesten alltid: Show, don’t tell. Jeg vil nesten snu om på det og si: Tell, don’t show. Da blir fortellingen mye mer fokusert og energisk, dessuten er det arbeidskrevende å hele tiden skulle vise alt mulig.
«En gudebenådet forteller»
Korsveien har også fått strålende anmeldelser her hjemme i Norge, der den har blitt oversatt av Monica Carlsen. «Jonathan Franzen er djevelsk god til å lage disse bredt anlagte fortellingene. Han er en gudbenådet forteller», skrev Knut Hoem i NRK om romanen. Mens Ellen Sofie Lauritzen i Dagens Næringsliv skrev «… en forbløffende varm og rørende fortelling.»
«Franzen skriver så lettlest at det kamuflerer hvor godt han skriver,» konkluderer anmelder Andreas Wise i Vinduet etter å ha lest romanen. Også Gabriel Michael Vosgraff Moro i VG samstemmer: «På sitt beste og i sum, har han skrevet en roman som føles som en renselse å lese.»
Se hele intervjuet i toppen av saken (du kan skru på tekst i Youtube).
