«Google vil aldri være i stand til å forklare verken kjærlighet eller smertelige tap.»
Ordene tilhører Kazuo Ishiguro og stammer fra et av de få intervjuene han har gitt om sin nye roman, Klara og Solen. Lanseringen av boka – den første fra mesterens hånd etter at han fikk Nobelprisen i litteratur i 2017 – er en stor internasjonal begivenhet. Klara og Solen kommer ut samtidig på engelsk, norsk og et titall andre språk 2. mars 2021.
Og utgivelsen av Klara og Solen ligger an til å bli en av årets største litterære begivenheter. I Norge har alle anmelderne så langt latt seg imponere av Ishiguros siste roman.
NRKs anmelder Anne Cathrine Straume legger ikke skjul på at romanen har gjort sterkt inntrykk. Hun kaller den «et dypt bevegende verk om livet, døden og kjærligheten», og mener forfatteren mer aktuell enn noen gang.
Allerede få timer etter den offisielt er ute, har VG og Adresseavisen gitt romanen terningkast 5. I sistnevnte avis mener Stein Roll at Ishiguro skriver «utsøkt om forholdet mellom nesten-mennesket Klara og den syke tenåringen Josie», mens Gabriel Vosgraff Moro i VG mener det er «et høydepunkt» fra Ishiguros karriere.
Den kunstige vennen Klara
Fortellerstemmen fra første til siste side tilhører Klara, en Jente-KV med spesielt gode evner til å observere omgivelsene. KV står for «Kunstig Venn», og er en form for menneskelignende kunstig intelligens utviklet for å hjelpe ungdommer inn i voksenlivet.
Der fortellingen starter, befinner Klara seg i butikkvinduet hvor hun er til salgs. Hun studerer folk og biler som farer forbi, og forsøker å tilegne seg så mye som mulig om hvordan mennesker oppfører seg mot hverandre. Da det endelig er hennes tur til å bli med noen hjem – til 13-åringen Josie og moren hennes – advarer imidlertid butikksjefen om at Klara kanskje ikke skal investere så mye i menneskene. De er nemlig aldri helt til å stole på.
Det dunkle mellomrommet mellom leserens og Klaras forståelseshorisont skaper et voldsomt driv i fortellingen
Fremtidsblikk på oss selv
I sitt nye hjem lærer Klara fort at Josie lider av en alvorlig sykdom. Moren er deprimert over tapet av Josies søster Sal, som døde noen år tidligere. Den tilsynelatende mest stabile personen Klara lærer å kjenne, er nabogutten Rick. Etter hvert får Klara en idé om hvordan hun – med Ricks hjelp – kan gjøre Josie frisk igjen.
Handlingen i romanen er satt til en udefinert, men nær fremtid. Likevel hersker det liten tvil om at det er vår egen tid Ishiguro studerer gjennom Klaras spesielle blikk. Det forklares ikke hvorfor Josie er syk eller hvorfor verden utenfor er blitt et mørkt og truende sted. Men det som er klart, er at det fortsatt er slik at de rike har alle mulige privilegier. For at neste generasjon skal beholde privilegiene, tvinges de «løftede» barna inn i et nøye overvåket system av sosiale interaksjoner.
«Vi lever i en tid der de mektigste selskapene i verden har suksess fordi de kan kartlegge adferden vår, og vår fremtidige adferd,» sier Ishiguro i det nevnte intervjuet – med bransjebladet Publishers Weekly.
Menneskehjertet
Så kan man spørre seg om hva det er Ishiguro prøver å si i Klara og Solen. Er det å advare mot at vi gir bort så mange opplysninger om oss selv at teknologiselskapene tar kontrollen over våre liv? Eller tvert imot å betrygge oss om at teknologien uansett aldri vil nå inn til det innerste? At det også i fremtiden vil finnes områder i livet som ikke kan beskrives med nuller og enere?
Noe av det ekstraordinære med Kazuo Ishiguros romaner er hvor åpne de er. Gjennom sitt snedige fortellerperspektiv lukker han opp et rom for leseren. Klara gjengir sine opplevelser av biler, hus, maskiner og mennesker som nye foreteelser. Samtidig har leseren egne og langt større kunnskaper om det Klara beskriver. Det dunkle mellomrommet mellom leserens og Klaras forståelseshorisont skaper et voldsomt driv i fortellingen.
Nuller og enere til tross: Som de fleste andre Ishiguro-bøker handler Klara og Solen i minst like stor grad om relasjonen mellom kjærlighet, sorg og minner.
Eller, som Anne Enright oppsummerte det i sin storslagne anmeldelse i The Guardian:
«Klara og Solen er en bok om hva det vil si å være menneskelig. Det at Ishiguro er i stand til å få slike store spørsmål til å fremstå som så essensielle og så enkle, er bare én av grunnene til at han fikk Nobelprisen (…) Folk kommer til å elske denne boka.»
Boken er gitt norsk språkform av oversetternestor Bjørn Alex Herrman. Han kan vise til mer enn et femtitalls litterære oversettelser fra engelsk og svensk. I 2009 fikk han Brageprisen for sitt arbeid med Herman Melvilles Moby-Dick, i 2017 Bastianprisen for Orwells Nittenåttifire.
Klara og solen er «en underholdende, tankevekkende og rørende roman, som vil treffe Ishiguro-fansen midt i hjertet», tror Mari Grydeland i Aftenposten.
Klara og Solen er i salg som e-bok klokken 00.01 natt til 2. mars, og som fysisk bok fra samme dato. Her kan du kjøpe boka.
