Nesten 20 år før Kazuo Ishiguro vant Nobelprisen i litteratur, i 1989, skrev han Resten av dagen. Fortellingen om den stillferdige butleren Stevens, som har vansker med å forholde seg til at tidene forandrer seg, regnes som hans hovedverk. Boka vant Booker-prisen, og ble beskrevet av Peter Beech i The Guardian som et «subtilt mesterverk om en stille desperasjon».
«Av og til kommer du over en tekst, så perfekt gjennomført, så rørende og gjenkjennelig om livet, at du ikke kan hjelpe for å skryte av den til de av dem som har et ledig øyeblikk,» skrev Beech.
Andre har beskrevet boka som en av tiårets beste (The Boston Globe), og «briljant og stille knusende» (Newsweek).
I 1993 ble Stevens udødeliggjort av Anthony Hopkins i filmen med samme navn, som fikk hele åtte Oscar-nominasjoner.
Kjøp Resten av dagen på tilbud til kr 99,- her.
Et liv av plikter
I Resten av dagen møter vi den aldrende butleren Stevens, som har tatt over rollen etter sin far. I likhet med faren sin, er Stevens innstilt på å tjene lorden på samme selvutslettende måte frem til han dør. Men når en amerikaner overtar godset, får Stevens tilbud om noen dager ferie. Målløs tar han imot tilbudet og kjører av gårde i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som forlot dem så brått.
Under bilturen tenker han tilbake på sitt liv som butler. Det har ikke slått ham å stille spørsmål ved tilværelsen. Hans kall har vært å pusse og polere og administrere, lydløst og knirkefritt.
Ut av bokens lavmælte, fortettede handlingsløp stiger også et bilde av imperiet England frem. Båret opp av klasseskiller, maktutøvelse og pene manerer styrer det mot forfall og oppsmuldring.
Mens han nærmer seg Miss Kenton trenger plagsomme tanker seg på. Tanker om lojalitet, plikttroskap og verdighet. Ligger det noe annet i disse begrepene enn det han alltid har tenkt? Og hva med Miss Kenton, skulle han ikke avvist hennes forsiktige tilnærmelser en gang for lenge siden?
Tiden som går fra oss
Ishiguros norske redaktør, Bernhard Mohr, tror de fleste lesere vil sluke siste halvdel av boka.
– Leseren blir sittende og lure på når og om Stevens kommer til å innse feilene han har gjort. Det bidrar til et voldsomt trykk, sier han.
Historien om butleren Stevens er blitt lest som et oppgjør med det engelske aristokratiet, forteller Mohr videre. Men han leser den mer som en allmenngyldig historie om et menneske som ikke har registrert at tidene har forandret seg.
– Det er vel noe vi alle risikerer å oppleve etter som vi blir eldre. Jeg vet ikke om noen annen forfatter som greier å trenge dypere inn i heltene og antiheltene sine enn Ishiguro. Han er en uslåelig formidler av det å være menneske på godt og på vondt, sier han.
Avdekker avgrunnen
– Noe av det geniale er hvordan Ishiguro nærmest umerkelig vrir på fortellerperspektivet, slik at leseren forstår litt mer enn det butleren Stevens gjør selv. Dette er et grep Ishiguro bruker i flere av romanene sine, blant annet i årets utgivelse Klara og Solen, sier Mohr.
Klare og Solen ble lansert samtidig over hele verden tidligere i vår, som første bok av Ishiguro etter at han vant Nobelprisen i litteratur i 2017. Den gang skrev Jacob Lothe i Aftenposten: «Når Kazuo Ishiguro i dag mottar Nobelprisen i litteratur, er det for ein forfattarskap med stor lesarappell gjennom kombinasjonen av fem stikkord: Nagasaki, perspektiv, verdighet, solidaritet og kommunikasjon.» I juryens begrunnelse het det at Ishiguro «i sine romaner om store emosjonelle krefter, har avdekket avgrunnen under vår illusoriske følelse av forbindelse med verden.»
Kazuo Ishiguro ble født i Japan i 1954 og kom til England fem år gammel. Siden debuten i 1982 har han gitt ut sju romaner og en novellesamling, som alle er oversatt til norsk.
Det er Kari og Kjell Risvik som har oversatt Resten av dagen til norsk.
