Putin slår ned på demonstrasjoner. Putin annekterer Krim. Putin truer med nye langdistanseraketter. For den som leser aviser, kan det se ut til at Russland er blitt ensbetydende med konflikt og med mannen som nylig ble valgt til landets president for fjerde gang.
Men vår store nabo i øst rommer uendelig mye mer. Russland er barskogbelter og tundra, sibirske innsjøer og kaukasiske fjell. Det er pulserende, moderne storbyer. Det er tusen års historie spekket med bragder innen arkitektur og kunst – fra Vasilij-katedralen på Den røde plass til Malevitsj’ sorte kvadrat. Russland er ikke minst synonymt med stor litteratur. Den moderne europeiske romanen hadde ikke vært den samme uten Turgenev, Dostojevskij og Tolstoj.
Inn i disse forfatternes realistiske tradisjon – og i den etter Gulag-kronikør Aleksandr Solzjenitsyn – skriver Zakhar Prilepin (f. 1975) seg med Klosteret. Romanen på nærmere 700 sider vant prisen «Den store boka» (Bolsjaja kniga) i 2014, og lå deretter tre år i strekk på de russiske bestselgerlistene. Handlingen er satt til Solovki-øynene i Kvitsjøen, i dag et yndet og Unesco-beskyttet turistmål. På den tiden romanen utspiller seg, på 1920-tallet, ble øyas eldgamle ortodokse kloster imidlertid brukt som fengsel – den første straffekolonien i det som med tiden skulle bli kjent som Gulag.
Til Solovki kommer bokas hovedperson, 27-årige Artjom. Selv om omstendighetene er alvorlige og arbeidsoppgavene i leiren utmattende, er Artjom ingen underkuet fange. Ved hjelp av djervhet og fysisk styrke arbeider han seg oppover i fangeleirens hierarki, helt til han havner ved leirsjefen Fjodor Ejkhmanis’ side. Her innleder han et hemmelig forhold til Ejkhmanis’ elskerinne Galina. Det er dømt til å bli skjebnesvangert for dem begge.
Med den storslåtte, men ubarmhjertige russiske nordkalotten som bakteppe, bygger Prilepin opp et mektig drama – med Artjom og Galina i hovedrollene, men der også en serie uforglemmelige bipersoner trer inn etter tur. I Solovki sitter fanger fra alle mulige samfunnslag, og leiren danner et slags mikrounivers som reflekterer hele den unge staten Sovjetunionen. Livet bak klostermurene speiler de store linjene i det 20. århundret – med dets smerter, dets blod og dets hat.
I en tid med stigende konfliktnivå trenger vi å utvide perspektivene på et land som for oss kan se ut til å ha gått seg bort i en personkult rundt sin øverste leder, og som lider av ikke å ha tatt et oppgjør med den totalitære fortiden. Mange russere – Prilepin er en av dem – vil tvert imot si at Russland de siste årene har funnet tilbake til røttene. Revolusjonære brudd, religionens betydning, enkeltmenneskets ansvar for å stå opp mot undertrykkelse – Klosteret tar for seg alle disse temaene som er så sentrale i russisk historie. Men like mye handler romanen om universelle temaer som frihetstrang og to menneskers kjærlighet under de verst tenkelige betingelser.
Les Klosteret for de naturalistiske skildringenes skyld. Selv kommer jeg aldri til å glemme passasjen med de utsultede fangene som legger seg i en menneskelig vedstabel om natten, for ikke å fryse i hjel.
Les Klosteret fordi den er «alt man setter pris på ved russisk litteratur,» som Polens ledende avis skrev. Den beviser at Russlands rike intellektuelle tradisjoner lever i beste velgående, politisk krise eller ikke.
Les den fordi den er sjeldent medrivende episk roman.Klosteret demonstrerer romansjangerens enestående evne til å ta oss med til en annen tid og inn i et annet rom.
Les Klosteret fordi vi trenger flere kilder for å forstå Russland.
Bernhard Mohr har selv skrevet boken Hvorfor stemmer Russerne på Putin. Her anbefaler han tre andre russiske romaner:
