«Jeg skrev jo i slutten av bind 3 at ‘nå blir det ikke mer’, men så er det det deilige ved å være forfatter – leserne trenger ikke å stole på hva forfatteren sier, de skal bare stole på hva forfatteren skriver», sier Lars Saabye Christensen fra scenen.
Nylig gjestet han Boktips LIVE og kom inn på tilblivelsen av fjerde bind i Byens spor-serien, Byens spor – Jesper og Trude, som utkom tidligere i høst, tross forfatterens egen forsikring om at siste punktum allerede var satt.
Tok feil
«Byens spor»-verket kan sies å være et av høydepunktene i Lars Saabye Christensens forfatterskap. Bøkene har høstet samstemt jubel, ikke bare fra norske anmeldere og lesere, men også i utlandet. Mange av anmelderne har understreket at dette er noe av det beste han har skrevet.
– Det er noe med at en fortelling på en eller annen måte ruller og går uten at du gjør noe med den. Og så plutselig kan du hoppe på toget og bli med videre. Og det var omtrent det som skjedde. Jeg oppdaget et smutthull og hev meg på, og skrev bind 4. Og for meg ble jo det et slags bonus-spor, for jeg hadde ikke regnet med det, og jeg kalkulerte også fullstendig sannferdig med at tredje bind var det siste jeg skrev overhodet. Der tok jeg altså feil, sier forfatteren.
Om åttitallet og å legge ting bak seg for å komme videre
I det fjerde «Byens spor»-bindet har det gått ti år, og vi er kommet til åttitallet. Det er ikke et tiår Saabye Christensen selv har særlig mye til overs for:
– Det er et i mine øyne aldeles forferdelig tiår. Det eneste forsonende trekket ved åttitallet, er at det kom etter syttitallet, for det var enda verre.
– Jeg er ikke så opptatt av åttitallet som sådan, jeg er mer opptatt av den alderen karakterene er kommet i. Jesper, Trude og Jostein er rundt 40 år, og det er på en måte en etasje i livet hvor du må ta noen avgjørelser hva gjelder de menneskene du omgås med og er glad i. Og særlig for Trude og Jesper er det et påtrengende behov for å legge ting bak seg for i det hele tatt å ha sjansen til å komme videre. Jeg tror det er et slags ledemotiv i fortellingen, forteller Saabye Christensen.
Gry Jannicke Jarlums «Svake mennesker»
Jesper i «Byens spor» er nå blitt pianolærer. Utenfor hjemmet spiller han bare for et publikum på to steder: På Gaustad sykehus og på herberget for hjemløse i Grønnegate.
– Han sier til seg selv: Det er slik jeg har blitt. Jeg har blitt pianist for de hjemløse og for gærningene. Det synes jeg er ganske fint, da tror jeg han har kommet på rett hylle, og all ære til ham, sier forfatteren.
Her kommer han også inn på det kanskje noe uventede låtvalget som ved en anledning dukker opp på Gaustad. En av Jespers elever kommer med en kassett med Svake mennesker på, og vil gjerne at den spilles på piano, hvilket setter Jesper på store prøver.
– Det er en vidunderlig låt, sier Saabye Christensen om Gry Jannicke Jarlums hit.
– Litt rar, men med en tekst som burde interessere oss alle.
Jeg brukte den i Halvbroren, og så stod den ledig i 12 år. Så flyttet familien Kristoffersen inn, og jeg vet ikke hvem som kommer etterpå.
Lars Saabye Christensen om besteforeldrenes leilighet
Innflyttere i besteforeldrenes leilighet
I intervjuet forteller han videre at han har valgt å ikke skrive om sin barndoms leilighet i Gabels gate. I stedet dukker besteforeldrenes leilighet i Kirkeveien opp gjennom store deler av forfatterskapet:
– Jeg har jo brukt leiligheten til besteforeldrene mine haugevis av ganger. Jeg brukte den i Halvbroren, og så stod den ledig i 12 år. Så flyttet familien Kristoffersen inn, og jeg vet ikke hvem som kommer etterpå. Jeg har et nært forhold til den bygningen, trappeoppgangen, loftet, kjelleren, den fysiske hukommelsen om den bygningen. Det er helt nødvendig for meg når jeg skriver, jeg må se leiligheten, planløsningen, hva de ser fra vinduet og så videre, sier han.
Om å tråkke folk på tærne
Mot slutten kommer intervjuer Knut Gørvell også inn på hans forrige bok, satiriske En tilfeldig nordmann. En roman som tar for seg det Saabye Christensen velger å kalle «krenkingens strategi»:
– Jeg er en mann som ikke ønsker å krenke noen, men det er rett og slett umulig å leve i et moderne samfunn uten at man sannsynligvis hver eneste dag tråkker noen på tærne, og det må vi leve med.
Få en oversikt over hele Lars Saabye Christensens forfatterskap her.
