Ljudmila Ulitskaja (f. 1943) regnes av mange som det største navnet i russisk 2000-tallslitteratur. Hvert år figurerer hun høyt oppe på bookmakernes liste over favoritter til Nobels litteraturpris.
I februar besøkte hun Norge i forbindelse med oversettelsen av Det store grønne teltet, romanen fra 2011 som regnes som et av hennes hovedverk.
En fullsatt sal i Halvbroren bokkafé fikk med seg den russiske mesteren, som for tiden har emigrert til Berlin, om bl.a. litteratur, gamle dager, vennskap, Sovjet, Finnmark, Stalin og Putin.
Bernhard Mohr, redaktør for oversatt skjønnlitteratur, intervjuer. Tolk er Mia Fremming.
Se hele intervjuet med Ljudmila Ulitskaja øverst i saken.
– Havner på kant med samfunnet og KGB
Det store grønne teltet kom på norsk i Marit Bjerkengs oversettelse til Ljudmila Ulitskajas 80-årsdag i februar.
Mohr oppsummerer handlingen kort fra scenen:
– Boka handler om tre skolegutter vi følger fra 1950-tallet til like etter Sovjetunionens oppløsning, da de tre har blitt skadeskutte, vingeklippede, middelaldrende menn. Da de var små hadde alle tre et kunstnerisk talent, og lar seg inspirere av en karismatisk lærer og velger å følge kunstnerkallet. Det gjør at de havner på kant med samfunnet og med KGB.
Boka har etter utgivelsen fått strålende kritikker og gjort seg bemerket på bestselgerlista. Dagbladets anmelder, Marius Wulfsberg, gir boka terningkast 5 og skriver: «Lurer du på hvorfor russiske Ljudmila Ulitskaja er blitt nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur? Les romanen Det store grønne teltet!».
– Et encyklopedi over mitt sovjetiske liv
Ulitskaja har skrevet et eget forord til den norske utgaven, der hun skriver at de tre hovedpersonene er «mine jevnaldrende, mennesker jeg kjente, var venner med og levde sammen med», og omtaler sovjetperioden som en beklemmende tid uten nyanser.
– Det store grønne teltet er encycklopedi over mitt sovjetiske liv, sier Ulitskaja fra scenen i Cappelen Damm-huset.
Bernhard Mohr spør om Ulitskajas forhold til dagens Russland som emigrant.
– Da du skrev denne boka i 2011, så du for deg at du skulle bli tvunget til å lide samme skjebne som Ilja, en av hovedpersonene, som blir tvunget til å emigrere?
– Nå har vi bodd et år i Berlin, og det er en veldig tung opplevelse. Vi lever på 20-tallet i det 21. århundret, men på 20-tallet i det 20. århundret var Berlin også da fylt opp av russiske emigranter. Mange av dem kom aldri tilbake til Russland, mens noen kom tilbake 40 år senere. Jeg kjente noen av disse emigrantene i Moskva, og sannsynligvis for meg gjenstår det å skrive en bok om det.
Mot slutten av kvelden åpnes det for spørsmål, og en publikummer spør om Ulitskaja tror hun som forfatter kunne forandre noe ved dagens situasjon.
– Jeg må si det med sorg i hjertet, at Stalins mål med å skape det sovjetiske mennesket ble oppnådd. Kjennetegnet ved det sovjetiske mennesket er å ikke skille seg ut fra mengden, ikke uttrykke sin egen mening. Enkeltmenneskets synspunkter blir ikke tatt med i betraktning i det hele tatt. Samfunnet er ekstremt passivt. Sånn har det alltid vært og sånn er det fortsatt, sier Ulitskaja.
Se hele intervjuet med Ljudmila Ulitskaja øverst i saken. Boka Det store grønne teltet kan du bestille hjem her.
