Lotta Elstad: – Hun havner i en hatteforretning på Vaterland. I kjelleren er det en hemmelig abortklinikk

«Det er ikke så ofte at man går i gatene og tenker, hva var det her før?», sier Lotta Elstad på Boktips LIVE.

Lotta Elstad har tidligere gitt ut sakprosabøkene En såkalt drittjobb og Den spanske sensasjonen Podemos. Hun debuterte som romanforfatter med Ettromsleiligheten i 2012, og har siden gitt ut romanene  Et eget rom (2014) og Jeg nekter å tenke (2017).

For sistnevnte mottok hun Osloprisen i kategorien «Årets litteratur», og hun er oversatt til hele syv språk. I høst er hun aktuell med sin fjerde roman, kritikerroste Xiania 1.

– Skriker etter å bli filmatisert

«Freskt og frekt dypdykk!» skrev f.eks. anmelder Guri Hjeltnes i VG og trillet 5’er til Xiania 1 og NRKs Gerd Elin Stava Sandve mente at «Lotta Elstad skrur sjarmen på maks i si energiske forteljing om fiff og fattig­folk for hundre år sidan». Margunn Vikingstad i Morgenbladet påpekte at «… ho «tar ein (internasjonal) Elena Ferrante» og i Vinduet slo Marius Asp til med «skriker etter å bli filmatisert».

I videoen over snakker Lotta Elstad med Cappelen Damms Knut Gørvell om romanens tittel, om abort, dotømmerstreik og Knut Hamsuns gamle skrivestue på dagens Burger King.

Se hele Boktips LIVE-intervjuet med Lotta Elstad i videoen øverst i saken.

Lockdown: – Den eneste muligheten var å reise i tid

Handlingen i Xiania 1 er satt til forbudstidens Oslo i 1922, nærmere bestemt på Vaterland – et sentrum for smugling, prostitusjon og kriminalitet. Vi følger 19 år gamle Klara fra Hamar til Kristiania (Xiania) hvor hun ønsker hjelp til å ta abort.

– Det er noe nesten litt for stort med å bevege seg inn i en annen tid. Nærmest en form for kulturell appropriering.

Boka handler om å ta abort i en tid hvor det var ulovlig, men vel så mye om å drikke seg full på sprit i en tid da det var ulovlig.

Lotta Elstad

Lotta Elstad begynte på romanen under korona-lockdown. Hun hadde alltid følt at det var for dristig å skrive historisk roman. Men en av fordelene med lockdown var jo at hun sluttet å være så selvbevisst. Den andre var følelsen av å være innestengt.

– Ikke bare rent praktisk, men også i nu’ets fengsel. Det var som om vi var fanget i samme dag. Jeg hadde lyst til å reise i sted, men den eneste muligheten var å reise i tid. Det var sånn jeg beveget meg inn i noe annet enn hverdagen som var, sier Elstad.

Få med deg flere forfattere på neste Boktips LIVE 1. november! Meld din interesse på Facebook her.

Forbudstida i Kristiania

Første setningen i boka lyder:

«Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»

– Hun havner vel i uløkka, som man sa på den tida. Hun blir gravid, men har andre planer i livet, sier Elstad.

Klara forsøker å kvitte seg med fosteret på egen hånd, men ender opp hos en lege som gir henne en adresse i X (Xiania/Kristiania):

«MADAM ZAVARELLA, ELVEGATA 2, VATERLAND, X, KODEORD: NOE ANNET!«

– Hun havner i en hatteforretning i Vaterland, som er en bydel i Oslo sentrum. I kjelleren er det en hemmelig abortklinikk.

Lotta Elstad er historiker i bunn, og har i tillegg fått god hjelp av andre historikere når hun har jobbet med romanprosjektet. Likevel har hun tatt seg noen friheter, og underveis begynte fakta og fiksjon å gli sammen. I boka ser vi blant annet konsekvensene av dotømmerstreiken, som Elstad er usikker på om var en reell streik.

– Boka handler om å ta abort i en tid hvor det var ulovlig, men vel så mye om å drikke seg full på sprit i en tid da det var ulovlig. Det er under forbudstida som varte fra 1916-1927 i Norge.

– Det er jo betent

Xiania 1 er den første boken i en kommende trilogi. Nå er den solgt til Danmark, og skal oversettes av den kritikerroste forfatteren Thomas Korsgaard, som også har gjort det stort her til lands den siste tiden. Dette lukter TV-serie, mener Knut Gørvell.

– Jeg er nok ganske preget av TV-serie i måten jeg skriver på og kunne liksom tenke at den første boka er en sesong. Men jeg ville aldri kunne ha laget film eller TV-serie, fordi jeg har ikke lyst til at budsjetter og økonomi skal få lov til å bestemme hvor mange karakterer man får lov til å ha med osv.

Lotta Elstad har fått mange spørsmål om tittelen Xiania, og da spesielt rundt uttalen.

– Jeg ville jo sagt Kristiania, sier Elstad, og forklarer at Xiania var en av stavemåte de hadde på den tiden.

– Jeg har alltid likt navnet Kristiania. Det er jo betent.

Navneskiftet fra Kristiania til Oslo skjedde først i 1925.

– Går du på Nasjonalbiblioteket sine sider og søker på Xiania, så får du ganske mange treff. Men Xania, uten i’en, var det aller vanligste. Jeg likte likevel bedre den lille i’en, sier Elstad.

Et møte med «Mor i nøden»

Lotta bruker flere historiske personer i Xiania 1. En av dem nevnes så vidt i boken, nemlig «Mor i nøden».

– Hun bodde i Markveien, og drev med fosterfordrivelser og gauking – ulovlig spritsalg, forteller Elstad.

Hovedgata hvor handlingen finner sted heter Elvegata, en gate i Oslo som ikke finnes lenger (dagens Oslo City). Lotta Elstad nevner en rekke gater som fantes i 1922, som ikke lenger er der.

– Rødfyllgata, Tomtegata, Tomtestredet, Persgangen. Det er utrolig mange gater som ikke finnes mer. I Tomtegata 11 bodde visstnok Hamsun da han skrev Sult. Og det er jo da Burger King på Oslo S, hvis jeg har forstått det riktig.

I Sult beskriver Hamsun hvordan han ser ut av vinduet: der er en klessnor, en nedbrent smie som ikke finnes lenger, en åpen mark og fattige barn som leker med tomflasker utenfor.

– Det var jo derfor jeg skrev dette her, altså alle disse små kuriøse historiene, sier Lotta Elstad.

– Det er ikke så ofte at man går i gatene og tenker, hva var det her før? Oslo Plaza var ikke der før, ikke Byporten, Spektrum, Oslo City … Dette er en bydel som mer eller mindre har blitt jevnet med jorda, og hvor det har blitt bygget opp noe helt annet.

Se hele intervjuet med Lotta Elstad i videoen øverst i saken.

Bestill Xiania 1 hjem i postkassa her.
Kjøp Xiania 1 som e-bok her.
Kjøp Xiania 1 som lydbok her.