«En vill og utemmet fortelling om sorg, oppløsning og overlevelse.» Slik beskriver Vårt Lands anmelder Hilde Slåtto Marilynne Robinsons debutroman, Huset ved broen, som i disse dager utgis på norsk.
En Robinson-kjenner vil imidlertid stusse. Har ikke denne blitt utgitt før? Jo, det stemmer.
DEN AMERIKANSKE MESTEREN
Marilynne Robinson
Dette er Marilynne Robinson
- Marilynne Robinson ble født i 1943 i Idaho.
- Debuterte i 1980 med romanen «Housekeeping», utgitt på norsk med tittelen «Over broen» i 1982.
- Robinson er også en anerkjent essayist.
- Hennes hovedverk, Gilead-suiten, består av fire bøker: «Gilead», «Hjem», «Lila» og «Jack». Bøkene trenger ikke leses i kronologisk rekkefølge.
- Frem til 2016 underviste hun ved prestisjefylte Iowa Writers’ Workshop.
- Robinson ble tildelt Pulitzerprisen for fiksjon i 2005.
- I 2016 var hun med på Time Magazines liste over 100 mest innflytelsesrike personer.
- Robinson er stadig nevnt nevnt som en kandidat til Nobelprisen i litteratur.
- Barack Obama er en av Robinsons mest kjente tilhengere, og de to har hatt flere møter – blant annet gjestet Obama podcasten til The New York Review of Books sammen med Robinson.
Boka Huset ved broen kan du bestille hjem her.
Bøkene i Gilead-kvartetten kan du kjøpe her.
To unge lovende
Vi skal tilbake til 1981. I USA har landets litterater akkurat begynt å hviske om et nytt, spennende forfatterskap, som senere skal bli et av landets stolteste. En het kandidat til Nobelprisen, hvis romaner brukes som pensum på amerikanske litteraturstudier, og med bl.a. Barack Obama som venn og profilert tilhenger.
Marilynne Robinson, en kvinne i 30-årene fra Iowa, har utgitt sin debutroman Housekeeping – og ordet sprer seg fort. Også til Norge, der Cappelens redaktør Aase Gjerdrum plukker den opp.
Samtidig har 28 år gamle Ingrid Haug fullført sine studier i norsk og engelsk, og så vidt fått en fot innenfor forlagsbransjen som oversetter. Etter å noe faglitteratur, samt en roman av Dea Trier Mørch, blir Haug spurt om hun kan oversette sin første roman fra engelsk – «en debutroman fra en veldig lovende dame».
Kultfenomen og Nobelpriskandidat
Ingen visste at det skulle ta 24 år før Robinson igjen skulle skrive en roman – det første bindet i mesterverk-kvartetten Gilead.
Gilead-kvartetten ble etter hvert et kultfenomen. Med utgivelser på norsk de siste årene har serien og Robinsons forfatterskap fått fotfeste blant lesere og kritikere her hjemme.
«Marilynne Robinsons Gilead-serie viser hva romanen kan gjøre og alltid har gjort best», skrev Morgenbladet.
«En sterk kandidat til Nobelprisen», mente Adresseavisa.
NRKs kritiker beskrev Robinsons kvartett som «enestående skrivekunst, et uvanlig nyansert tekstunivers som stimulerer både følelsene og intellektet».
Ingrid Haug fikk attpåtil Kritikerprisen 2023 for sin oversettelse av Robinsons Hjem, den andre boken i serien.
– Jeg møtte meg selv i døren
Etter at alle fire Gilead-bøkene var utgitt, ønsket Cappelen Damm i år å finne frem igjen debutromanen. Men da Haug børstet støvet av sin originale oversettelse, som den gangen hadde fått tittelen Over broen, ble hun ikke umiddelbart imponert over arbeidet hun hadde prestert som 28-åring.
– Jeg har vel lurt på om jeg er blitt noe flinkere som oversetter i årenes løp. Men nå fikk jeg da bevist at jeg har lært noe i løpet av disse 40 årene, ler Haug over telefon.
Hun husker at hun syntes romanen var ganske vanskelig, og mimrer om en tid før de elektroniske hjelpemidlene som har forandret en oversetters arbeidshverdag drastisk – fra Google til ‘Søk og erstatt’-funksjonen.
– Jeg gjorde så godt jeg kunne ut ifra de hjelpemidlene vi hadde den gangen, som stort sett var Gyldendals blå ordbok og ikke så veldig mye mer.
Når romanen nå skulle gjenutgis, innså Haug at hun var nødt til å revidere.
– Jeg møtte meg selv i døren. Det var ikke bare feil og mangler – jeg ville også gjøre andre valg nå enn den gangen, forteller hun.
Strevsom ferd mot voksenalder
Huset ved broen forteller historien om søstrene Ruth og Lucille. Moren har tatt sitt eget liv, og jentene vokser opp hos bestemoren i et forfallent hus utenfor den lille byen Fingerbone i Idaho, omgitt av et øde fjellandskap. Huset ligger ved en iskald innsjø, den samme som jentenes bestefar druknet i etter en spektakulær togavsporing, og som moren deres kjørte ut i for å begå selvmord.
Etter bestemorens død tar den eksentriske tanten Sylvie etter hvert over ansvaret for jentene, og lar dem stort sett gjøre som de vil.
Ruth, den eldste og litt forknytte, føler seg forbundet med tanten, mens Lucille, lillesøsteren, lengter etter et tryggere fotfeste og trekker seg unna. Huset ved broen er en skildring av jentenes strevsomme ferd mot voksenalder.
Robinson skriver i et veldig poetisk språk
Skrev romanen for hånd
– Et ideal som oversetter er å prøve å skrive boken slik forfatteren ville ha skrevet den hvis hen hadde kunnet språket vårt. Det er ikke din egen stemme som skal frem, men forfatterens, sier Haug.
Å få frem nyansene i måten romanpersonene snakker på, har vært noe av det Haug har konsentrert seg om i revideringen. Både den nye og den gamle utgaven av boka er preget av et relativt konservativt språk, men nå har Haug vært litt rausere med diftonger og a-endelser. På norsk har vi stor valgfrihet når det gjelder bøyningsformer.
– Robinson skriver i et veldig poetisk språk, forteller Haug.
Det var noe av det som gjorde romanen fascinerende, men også utfordrende for en fersk oversetter.
– Det er noen som har kalt romanen litt stillestående. Det synes jeg egentlig er en gal betegnelse. Men den er stillfaren, den er veldig lavmælt.
Selv om romanen skildrer dramatiske hendelser som død og selvmord, foregår det i et rolig tempo.
– Handlingen fremstilles på en forsiktig måte. Innimellom dialogene og det man kunne kalle action, har hun småfilosofiske, poetiske betraktninger i et språk som er ganske fortettet.
Robinson har selv fortalt at hun skrev romanen for hånd. Hun likte ikke den harde lyden fra skrivemaskinen.
– Når jeg sier at den er lavmælt, kan det henge sammen med at den ikke er tastet på en skranglete skrivemaskin, men at den bokstavelig talt er ført i pennen, sier Haug.
– En veldig skarp hjerne
Huset ved broen fikk gode anmeldelser og ble i sin tid nominert til Pulitzerprisen, men har nok blitt oversett i et forfatterskap der Gilead-serien ruver.
I Vårt Lands anmeldelse av Huset ved broen skriver Hilde Slåtto: «Robinson har den formidable evnen til å minne leseren på at hvert eneste menneske som vandrer på jordens overflate har en stor, rik og unik verden inne i seg. […] For meg er det Robinsons klare, kloke og usentimentale blikk på de som har havnet helt på siden av samfunnet som gjør et uutslettelig inntrykk.»
Noen av de samme kvalitetene trekker Ingrid Haug frem når vi spør henne om hvordan hun forholder seg til Robinson som leser snarere enn som oversetter. – Det er som om Robinson får vist frem at vi har ansvar for hverandre, enten vi vil eller ikke. At vi trenger å høre hjemme et sted. Og at det ikke finnes noen fasit når det kommer til den evinnelige dragkampen mellom behovet for trygghet og frihet.
Hun har en veldig skarp hjerne
– Hun har stor forståelse for det vanskelige ved å være menneske. Å være utstøtt og hva det kan gjøre med folk, sier Haug.
– Hvorfor er Robinson fortsatt relevant i dag?
– Man blir fristet til å sitere Sigrid Undset: ‘Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.’ Og det er jo menneskehjerter hun skriver om. Det mellommenneskelige og psykologiske aspektet har bestandig vært der, og vil alltid være der, og Robinson utforsker det fra forskjellige vinkler.
– Hun har en veldig skarp hjerne. Hun har tenkt så mye over alt fra religiøse og filosofiske spørsmål til moral og etikk og meningen med livet. Om du liker å lese om den type spørsmål, og er klar for å tenke litt selv, er Robinson for deg. For selv om det er humor der, er det jo ikke noen underholdningsroman, dette her.
Boka Huset ved broen kan du bestille hjem her.
