«Han er nok tilbøyelig til å drive selvbedrag hvis løgnen passer ham bedre enn sannheten», sier Sandstad om hovedkarakteren i Galleristen.
Mats Michael Sandstad har akkurat kommet hjem etter en uke i Roma, kanskje verdens vakreste «utendørsmuseum», idet han stiller til intervju om sin debutroman som lanseres høsten 2023.
I romanen skildres både reell og fiktiv billedkunst gjennom øynene til en gallerist. Forfatteren har latt seg inspirere av virkelighetens kunstverden, og gir små vink som er synlige for dem som er villige til å lete litt.
– Mye av tankegodset jeg leker med i boka er rappet fra annen kunst jeg liker, sier Mats Michael Sandstad.
Romanen Galleristen kan du bestille hjem her.
Besatt identitetsjakt
Og det er en kaotisk og eksperimentell kunstverden vi introduseres for. På hjørnet av en bygård ligger Galleri K.N.I.V.
Her møter vi en gallerist som jobber med sesongens siste utstilling da han i et av kunstverkene (som viser stjålne ID-kort) oppdager en urovekkende figur. Han begynner å lure på om mannen på bildet er faren som forlot ham da han var ung.
– Han bestemmer seg for å oppsøke mannens hjem og utgi seg for å være hans nye nabo, et påskudd for å bli kjent og komme tettere inn i mannens liv – og leilighet, sier Mats Michael Sandstad.
Litt etter litt graver han seg dypere ned i sin nye sannhet om at den fremmede med briller er hans far, og vikler seg inn i nett av løgner – men kanskje mest av alt overfor seg selv.
I en lett spydig tone skildres kunstens irrganger gjennom en mann med vaklende selvbilde.
– Han er reaksjonær, konfliktsky og nedlatende. Disse skjønnhetsplettene farger mye av tonen og språkføringen i Galleristen, sier Sandstad om karakteren som vet alt om tittelkort og god smak, men tilsvarende lite om seg selv.
Skriver som en pliktoppfyllende kontorist
Arbeidet med Galleristen tok tre år. Sandstad forteller at skriveprosessen har vært ganske lineær hele veien, og at han ikke har hatt noen plan for teksten mens han skrev.
– Jeg skriver helst som en pliktoppfyllende kontorist – åtte til fire. Romanen har blitt til setning for setning, avsnitt for avsnitt. Sånn sett har alle vendingene vært uventede, og det har gjort skriveprosessen givende.
Da han omsider fikk et slags overblikk, ble det tydeligere hva boka egentlig handlet om.
– Da var det lettere å forsterke visse deler og fjerne andre.
Sandstad er utdannet filmregissør og har studert litteraturvitenskap. Bokas spede begynnelse ble til da han skrev om en fyr som utpresser sidemannen til å gi fra seg armlenet sitt på flyet.
– Det er ikke noe igjen av den teksten i Galleristen. Men det språket og den karakteren som oppstod der ble starten på prosjektet – måten han betraktet medpassasjerene med besk avsky og gjorde skrudde greier for å få ting slik han ville.
– Jeg begynte å lure på hva han skulle gjøre etter at flyet landet, og dermed var romanen i gang.
Romanen Galleristen kan du bestille hjem her.
Beistriss – å lete innover
I sin romandebut skildrer Sandstad et imponerende galleri av kunstuttrykk, og viser samtidig frem de mange ansiktene bak kunstindustrien. Vi møter alt fra opprørske kunstnere, kapitalsterke kunstsamlere og eiendomsbaronen Perry som bestiller malerier etter hva slags farger som passer best til det dyre interiøret.
Tidlig i romanen blir vi også kjent med hovedpersonens kompliserte forhold til sin far. I et tilbakeblikk får vi høre om farens signaturkunst – beistriss.
Her heller faren maling over lerretet og «leter frem» skumle skapninger.
– Det er faren til hovedkarakteren som lærer ham hvordan man kan hive maling utover lerretet og jobbe videre for å finne beistet i kaoset. Mane det ut av klineriet, på en måte.
I tilbakeblikket spør gutten sin far: «Er det noen ganger du ikke finner beistet?», hvorpå faren svarer: «Nei, det finnes alltid der.»
– Jeg stjal ideen om beistrissene fra en annen tekst jeg jobbet med. Jeg tok dem med videre og lot dem få plass i Galleristen, sier Mats Michael Sandstad.
– Beistriss er for øvrig et ord jeg synes smaker godt.
Sandstad: – Det er noe forfengelig ved skrivingen
Til tross for at skrivingen kan være nokså altoppslukende, leter forfatteren stadig etter den neste store leseropplevelsen.
– God litteratur har håndfaste kvaliteter, men også kvaliteter som ikke like lett kan veies og måles. Jeg drives av å utvikle min egen kvalitetsforståelse, diskutere den med andre, og i forlengelsen av det skrive ting som nærmer seg noe det er verdt å lese, sier han.
– Det er dessuten noe iboende forfengelig ved skrivingen. Det trives jeg også godt med.
På spørsmål om han har noen favorittforfattere, svarer han på mystisk vis:
– Det har jeg selvfølgelig, og det er sikkert mulig å oppdage dem ved å lese Galleristen. Et knippe flinke folk har fått lov å lese teksten før utgivelse, og det har vært gøy å høre hvem de mener jeg er inspirert av.
Det blir dermed opp til leseren å grave frem egne svar i en kaotisk og besettende kunstsfære.
Romanen Galleristen kan du bestille hjem her.
