Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq
Allerede nå foreligger flere engasjerte og anerkjennende anmeldelser i norske medier, basert på originalutgaven av Michel Houellebecqs nye roman Serotonin. Etter å ha lest boken går Erlend Loe så langt som å anbefale Senterpartiet å engasjere forfatteren i sin kommende valgkamp!
Med en depressiv agronom i hovedrollen
Bokens hovedperson, Florent-Claude Labrouste, er en depressiv agronom, som hjemsøkes av sin fortid, i eksistensiell bevegelse mot et bakteppe av et samfunn i krise. Han er lei av jobben og enda mer lei av sin unge, overfladiske japanske samboer, som han bare har forakt til overs for. Etter å ha overveid å drepe henne, bestemmer han seg i stedet for å gå for en frivillig forsvinning. Han vender tilbake til sine røtter på bygda i et Frankrike ødelagt av globalisering og av EUs liberale fellesskapsspolitikk. Bøndene sliter med å få endene til å møtes, og bygdefolket er modne for oppgjør. Det eneste som holder ham oppe er stadig høyere doser av den antidepressive medisinen Captorix – og ideen om å treffe igjen sin tidligere kjæreste, Camille. Men er det i det hele tatt mulig å være lykkelig i et moderne, vestlig samfunn?
Sitater fra norske anmeldere
Et knippe norske anmeldere har altså i sin iver allerede lest den franske utgaven av Serotonin og er svært begeistret. Her er noen sitater med deres vurderinger og synspunkter på boken:
«Nådeløst treffsikker (…) en dyster roman, men den er også morsom (…) enten han beskriver kvinner nærmest som vandrende kjønnsorganer som alltid er til hans disposisjon eller som før-feministiske kone-emner som gir varme, omsorg og kjærlighet i en ellers avstumpet verden (…) en roman som både skaker og fornøyer.»
Anne Cathrine Straume, nrk.no
Nådeløst treffsikker
«Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»
Erlend Loe, Aftenposten
Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen
«Tilsynelatende er Michel Houellebecq seg selv lik i sin nye roman. Men under overflaten lurer noe så usannsynlig som en fortelling om kjærlighetens nødvendighet (…) Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties.»
Kjetil Jakobsen, Morgenbladet
Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties
«– Jeg tror Houellebecq liker å være en provokatør. Han tar kontrære meninger når han opptrer som samfunnsdebattant og som person i offentligheten. Det er ikke sikkert at alt det han skriver i romaner skal tolkes som en direkte analyse av samfunnet. Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.»
Kommentar fra Tove Gravdal, utenriksjournalist i Morgenbladet
Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.
