«I 1978 møttes unge mennesker i bykjernen og ikke på sosiale medier», sier forfatter Nils Gullak Horvei.
Oslo er stedet, og i Horveis niende roman – enkelt nok titulert Oslo – skal vi tilbake til byen slik den var før Instagram og elsparkesykler.
Romanen Oslo kan du bestille hjem her.
Nydalen: et ikke-sted
Selv har Horvei lang fartstid som forfatter: Han debuterte i 1990 med romanen Gutten på taket, og har 11 bøker bak seg, deriblant titler som Agentsyndromet, Sølvpilene og Markarian.
I Oslo møter vi en navnløs mann som akkurat har flyttet fra Majorstua, til en moderne leilighet i Nydalen. Kona har for lengst gått lei av byen og oppholder seg helst på hytta i Vestfold. I sin nye leilighet i Nydalen mister jeg-personen fotfestet. Hva slags sted er det egentlig han har flyttet til?
– Hovedpersonen liker dårlig å flytte til det han kaller østkanten. Han opplever Storo og Nydalen som et ikke-sted. Gangveiene langs den idylliske Akerselva er overbefolket, joggerne skaper en stresset atmosfære og den nye arkitekturen gjør ham søvnig, forteller Horvei.
I Nydalen føler hovedpersonen seg fremmed. Bebyggelsen er tett og monoton. På Meny har de kun smaksatt yoghurt og det mangler vaktelegg i hyllene, noe de alltid hadde på Meny på Majorstua.
– Han er en hvit middelaldrende mann på terskelen til å bli gammel, på mange måter en slags «søppel». Han er også forfatter og venter på svar fra forlaget på et manus han arbeider med.
Tilbake til Oslo anno 1978
Kona har i lang tid klaget på Oslo da hun til slutt bestemmer seg for å flytte ut til hytta og la mannen bli igjen i Oslo alene. Hun syns det er for mye trengsel, for mange fremmede og en høylytt festkultur som holder folk våken om natta. Dessuten er vel ikke Oslo nødvendig lenger i den digitale verden?
Midt i mannens ensomhet dukker hans gamle dobbeltgjenger opp. Dette bringer ham tilbake til et Oslo anno 1978, da han vandret rotløs rundt i byens gater. Det er et ganske så annerledes Oslo enn det vi kjenner til i dag.
– I 1978 møttes unge mennesker i bykjernen og ikke på sosiale medier. Du kledde deg og oppførte deg på en bestemt måte for å signalisere hvem du var. Platebutikkene var en viktig arena for en ung mann. Byen var ikke spesielt trivelig, men det var der det skjedde. Ute på gata. Man gikk rett og slett gatelangs med et håp om å treffe noen, sier Horvei.
Middelklassen flytter ut av byene
Nils Gullak Horvei forteller at det at middelklassen nå flytter ut av de store europeiske byene, og at de i USA flytter til såkalte gated communities, har mye med migrasjon å gjøre.
– Bybildet endres og føles fremmed, det blir mer kriminalitet, mer vold. Middelklassen liker ikke dette, og flytter derfor til mer beskyttede og monokulturelle områder som minner dem om livet de var vant til, sier Horvei.
Han har også sine tanker om hvordan Oslo slik vi kjenner det, vil endre seg i tiden som kommer.
– Vi vil generelt bli fattigere som følge av migrasjonen og det grønne skiftet. Andelen på trygd vil trolig øke, samtidig som det blir vanskeligere å opprettholde velferdsordninger. Dette vil ramme alle marginale grupper, særlig eldre, sier han.
– Men tross alt er det mye bra med Oslo. Det gjenspeiles i høye boligpriser, mange ønsker å bo der. Utelivet blomstrer, det finnes et rikt kulturtilbud. Marka og fjorden er av uvurderlig verdi. Oslo er de unges by, i den grad de har råd til å bo der.
– Elsparkesykler er Satans verk
I romanen blir hovedpersonen stadig vekk meiet ned av elektriske sparkesykler. Hva synes forfatteren selv om fremkomstmidlene?
– Elsparkesykler er på mange måter Satans verk. De gjør det vanskelig å gå gatelangs nedsunket i tanker, man må hele tiden være på vakt. Man risikerer enten å snuble i en som ligger henslengt, eller man risikerer å bli meid ned. I København har de forbudt elsparkesykler i bykjernen, sier han.
Likevel anerkjenner han at de er et praktisk fremkomstmiddel i byen.
– Det verste er at voksne folk ser infantile ut på en elsparkesykkel. Folk burde gå, avslutter Horvei.
Boka Oslo kan du bestille hjem her.
