Jacobsens fortelling om Ingrid Barrøy og folkene på Helgelandskysten startet i 2013 med romanen med De usynlige og fortsatte med Hvitt hav og Rigels øyne. De tre bøkene omtales gjerne som Barrøy-trilogien, og de har fanget lesere og kritikere over hele verden. I Norge har opplag på bøkene passert over en halv million.
Nå supplerer Roy Jacobsen trilogien med en fjerde bok:
Til stor glede for leserne har han skrevet en ny roman fra Barrøy som får tittelen Bare en Mor.
Denne fjerde boken blir en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid. Med en usedvanlig kvinne i hovedrollen.
Etter en lang reise er Ingrid tilbake på Barrøy. Livet er tilsynelatende stabilt, men krigen kaster fortsatt lange skygger over landet. Kollaboratører får unngjelde, andre ønsker desperat å glemme.
En dag kommer en fem år gammel gutt til øya, og kort etter forsvinner hans far på mystisk vis. Ingrid tar igjen ansvaret – hva er det med Mathias? Som fra nå av blir en sentral del av Barrøysamfunnet, sammen med Ingrids kjødelige datter, Kaja.
Nominert til to av verdens viktigste litterære priser
Roy Jacobsen har mottatt en rekke litterære priser, som Tarjei Vesaas’ debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Bokhandlerprisen, Riksmålsprisen og Gyldendalprisen. To ganger har han vært nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Som første norske forfatter ble han kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen for De usynlige. Med samme bok ble han også en av til nominerte til Dublin Literary Award.
Rettigheten til Roy Jacobsens bøker er solgt til over 40 språkområder. Ingvild Haugland Blatt, leder av Cappelen Damm Agency, kan fortelle at interessen rundt bøkene til Roy Jacobsen, og da spesielt Barrøy-triologien, har vært markant høyere etter at De usynlige ble nominert til Man Booker prisen og Dublin Literary Award.
– Dette er noen av verdens viktigste litterære priser. Listen over nominerte forfattere er noe alle forleggere med respekt for seg selv orienterer seg etter og nominasjonene viser akkurat hvor universell litteraturen til Roy Jacobsen er. Rettighetene til Bare en mor er allerede solgt til Polen og vi opplever stor interesse for boken hos opsjonsforleggerne vi har snakker med til nå. Med Bare en mor ser vi en ny suksess på det internasjonale markedet, sier Haugland Blatt
«De fortjener å bli sett»
Jacobsen fikk sitt store gjennombrudd i 1991 med Seierherrene, en generasjonsroman som ble folkelesning. Her skrev han om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden.
I romanen De usynlige vendte han tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, et miljø som han selv har kjent hele livet. Han skriver om kystproletariatet og handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Det skal vanskelig la seg gjøre å ikke bli grepet av historien. Det er en nydelig naturnær, men samtidig brutal fortelling om hvordan livet på kysten artet seg på begynnelsen av 1900-tallet. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett.»
Trykket i et opplag på hele 526 000
Etter utgivelsen av De usynlige skrev Jacobsen oppfølgerne Hvitt hav og Rigels øyne. De tre romanene er trykket i et opplag på hele 526 000 eksemplar. Med denne romanserien fra Barrøysamfunnet tar Jacobsen oss med på en reise i norsk historie sett gjennom skjebnen til de vanlige folkene, de usynlige. Han skriver den lille historien, og den store.
– En historisk roman skal være en samtidsroman. Man kan bruke historisk stoff for å illustrere et aktuelt tema. Jeg var opptatt av å fortelle om en altfor lite omtalt del nordnorsk historie, har Jacobsen tidligere uttalt til Dagsavisen.
Bøkene har et felles tema: hukommelse. Hva husker vi og hva husker vi ikke? Vi husker det som passer oss, og glemmer det som ikke passer oss.
«Få andre kan som Roy Jacobsen sy sammen det lokale, nasjonale og globale, fortidas skygger og vår konfliktridde verden her og nå», skrev kritiker Steinar Sivertsen i Stavanger aftenblad.
