Med pocketbøker kan du ta med deg oppslukende historier uansett hvor du går, og det til en litt billigere penge.
Nå er endelig mange av fjorårets anmelderfavoritter og bestselgere ute i nettopp pocket. Vi har samlet noen høydepunkter innen romaner og krim som gjelder denne høsten.
Dette er høstens beste poketbøker innen romaner og krim – klikk for å gå direkte til tittelen du vil lese mer om:
- Roy Jacobsen: De uverdige
- Ingeborg Arvola: Kniven i ilden
- Vigdis Hjorth: Femten år
- Bonnie Garmus: Leksjoner i god kjemi
- Michel Houellebecq: tilintetgjøre
- Guzel Jakhina: Zulejkha åpner øynene
- John Boyne: Alt som er ødelagt
- Valérie Perrin: Å vanne blomster om kvelden
- Agota Kristof: Tvillingenes dagbok, Beviset, Den tredje løgnen
- Liza Marklund: Kallmyren
- Lucinda Riley: Mordene på Fleat House
- Lars Kepler: Edderkoppen
Nye romaner i pocket
Brutalt og underholdende om småkriminelle under krigen
Roy Jacobsen: De uverdige
Roy Jacobsen er en av Nordens største forfattere. Og i fjor sommer skrev Canadas største avis at han også er en av verdens ledende forfattere.
Fjorårets roman, De uverdige, er en av Jacobsens beste. Den fikk strålende kritikker med fullt hus av seksere og femmere på terningene fra kritikerne og var også nominert til Bokhandlerprisen.
I De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjele som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden.
Med denne barneflokken tegner Roy Jacobsen et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien.
Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke. De uverdige er både brutal og underholdende, en klok perle av en fortelling, skrevet av en forfatter på hjemmebane.
«Vidunderlig og storslagen»
Ingeborg Arvola: Kniven i ilden
Kniven i ilden fikk Brageprisen for skjønnlitteratur, og den var også nominert til Bokhandlerprisen. Kniven i ilden var en av høstens store bestselgere i fjor og den fikk strålende anmeldelser.
Det begynte i VG der Guri Hjeltnes trillet en sekser på terningen og konkluderte: «Dette er et storslagent epos fra Ingeborg Arvola. Kniven i ilden skjærer inn i et krevende liv på Nordkalotten med den fascinerende kvinnen Brita Caisa i front.»
Dagbladets anmelder, Maya Troberg Djuve, var nesten like begeistret: «Saftig sex og tøylesesløst begjær [… ] kan leses i et begjærlig jafs.».
Kniven i ilden er en fengslende historisk roman satt til Finnmark om arbeid og kjærlighet, sterkt familiesamhold og fri erotikk, kirkemakt og styresmakt.
Handlingen i Kniven i ilden begynner i 1859 og bygger på den virkelige historien om forfatter Ingeborg Arvolas tippoldemor Brita Caisa. Hun er en vakker og sterk kvinne som er midt i livet da hun spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to barna sine. Hun forlater gården der hun vokste opp og kirka der hun har måttet stå i tukt foran menigheten. Brita Caisa har barn med to menn, en av dem er gift med en annen kvinne. Hun kan helbrede syke dyr og mennesker.
På veien slår Brita Caisa og sønnene Aleksi og Heiki leir i Neiden, for å arbeide for det barnløse paret Gretha og Mikko. De er gode og rause mennesker. Brita Caisa blir den folk ber om hjelp når dyra er syke, når en kvinne skal føde eller en gammel mann har høy feber.
Skjebnen eller menneskehjertene – hva vi nå velger å kalle det, fører til at Brita Caisa og Mikko faller for hverandre, elsker hverandre. For de to vil den store kjærligheten også knyttes til stor frykt.
Vigdis i verdensklasse
Vigdis Hjorth: Femten år. Den revolusjonære våren
I Femten år. Den revolusjonære våren skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.
Romanen ble nominert til Brageprisen og har fått mange veldig gode anmeldelser. Inger Bentzrud i Dagbladet skrev for eksempel i sin begeistrede omtale at Femten år er «en nydelig oppvekstroman om eksistensiell angst og opprør mot konvensjoner.»
Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.
Roen brytes den sommeren Paula oppdager to bunker med brev som moren og mormoren har skrevet til hverandre. Familielivet som beskrives i morens brev er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn.
Forstillelsen blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.
«Ellevill, morsom og humørfylt roman med brodd»
Bonnie Garmus: Leksjoner i god kjemi
Du har aldri lest noe som likner denne underholdende og varme romanen.
Med sin blanding av brodd og sjarme har amerikanske Bonnie Garmus’ debut tatt anmeldere og lesere med storm verden over. Leksjoner i god kjemi er oversatt til 30 språk og hadde nylig premiere som anmelderrost serie på Apple TV+ med Brie Larson i hovedrollen.
Da boka utkom på norsk, trillet VG 5 på terningen og skrev bl.a.: «Ellevill, morsom og humørfylt roman med brodd».
Det handler om kvinnefellesskap og feminisme i 1960-tallets USA, og boka er full av snertne one-linere. Gled deg til å møte den fantastiske Elizabeth Zott – lynende intelligent, sosialt klønete, kompromissløs og med sterk rettferdighetssans.
Elizabeth er forsker og brennende opptatt av kjemi, men kollegaene hennes (som alle er menn) mener at hennes rette plass er på kjøkkenet, og dit bør hun i grunnen pelle seg fortest mulig. Spesielt siden hun er noe så uhørt som en ugift alenemor!
Dette er opptakten til en fascinerende fortelling om kjønnsroller, barneoppdragelse, TV-show, utdanning og trakassering … og veldig mye mer.
Boka har en sterk tidskoloritt (California på 1960-tallet) og er full av små episoder som både er humoristiske og dønn alvorlige, og som til sammen minner oss på at mange sterke kvinner – og menn – før oss har kjempet for å få oss dit vi er i dag.
«Rett og slett suveren»
Michel Houellebecq: tilintetgjøre
Med tilintetgjøre viser kontroversielle Michel Houellebecq nok en gang hvorfor han er samtidslitteraturens største rockestjerne. Det er liten tvil om at Michel Houellebecq er et av de aller største navnene innen litteraturverdenen. Det er nærmest blitt en klisjé å kalle han litteraturens enfant terrible etter hans mange kontroverser og ukonvensjonelle opptredener.
Som da han i 2001 uttalte i et intervju at «islam er den dummeste av alle religioner», noe han ble saksøkt for. Eller da han fortalte i fransk presse at hans mor var død, en påstand som ble kraftig motbevist da moren i 2008 ga ut en bok der hun kalte sønnen «en parasitt» og «en løgner».
tilintetgjøre er Houellebecqs første roman siden suksessen Serotonin fra 2019.
Boka, på drøye 600 sider, følger den franske finansministerens nærmeste medarbeider, Paul Raison, opp mot et kommende presidentvalg. Boka starter nærmest som en politisk thriller. Kort tid før valget spres en video som viser den sittende finansministeren idet han blir halshogd med giljotin.
Etter hvert blir vi mer kjent med Pauls liv, med en døende far og han selv som får kreft, og ikke minst hans etter hvert gjenoppvekkede kjærlighet til sine kone. Ut fra et umiskjennelig «houllebecqsk» utgangspunkt, utvikler historien seg til en nesten håpefull kjærlighetsfortelling.
Dagbladets anmelder Jon Rognlien er blant dem som lot seg imponere. «Rett og slett suveren» var overskriften på anmeldelsen med terningkast 6. «Michel Houellebecq sprudler i storpolitikk, filosofi, sarkasme og romantikk, og reflekterer suverent om døden», skrev Rognlien.
Tiårets mest leste russiske roman
Guzel Jakhina: Zulejkha åpner øynene
Guzel Jakhina er en av de største nålevende russiske forfatterne. Hun har gått sterkt kritisk ut mot krigen i Ukraina.
Som andre steder den er utgitt, har hennes roman Zulejkha åpner øynene fått strålende kritikk også her hjemme: «Rett og slett en sensasjonelt god debutroman», skrev VG i sin anmeldelse av boken. De klinte til med terningkast 6, og sammenlignet Jakhinas roman med store russiske romanforfattere som Pasternak og Solzjenitsyn.
Også Stavanger Aftenblads anmelder var meget begeistret og skrev: «Den får en ekte sekser, gitt av glede som belønning for glede. Den er en vakker og varm bok, og jeg tror nok du vil kose deg med den også.»
I Zulejkha åpner øynene fortelles det 20. århundres dramatiske historie fra perspektivet til en uvanlig kvinne. Det handler om umulig kjærlighet og om harde livsbetingelser som forener to ensomme sjeler.
Zulejkha lever et nærmest middelaldersk liv i en tatarisk landsby nær Volga. Men da kommunistene ankommer landsbyen og forlanger at alle bønder skal bli med i det nye kollektivbruket, snus tilværelsen på hodet.
Ektemannen motsetter seg og blir skutt, mens Zulejkha selv plasseres i en krøttervogn med kurs for Sibir. Det hun ikke vet, er at hun er gravid – og skal føde en sønn den første iskalde natten på sitt nye hjemsted, en fangeleir ved bredden av elven Angara.
Mektige, frittstående oppfølger til «Gutten i den stripete pyjamasen»
John Boyne: Alt som er ødelagt
John Boynes store internasjonale suksess, Gutten i den stripete pyjamasen, ble utgitt som ungdomsbok, men har nok vunnet minst like mange leserhjerter blant voksne. Med romanen Alt som er ødelagt kom endelig forfatteren med en frittstående oppfølger myntet på voksne lesere.
I Alt som er ødelagt får vi vite hvordan det gikk med resten av Brunos familie, spesielt storesøster Gretel, som som 91-årig tvinges til å ta et oppgjør med sin skjulte nazi-fortid.
Historien veksler mellom å foregå bl.a. i etterkrigstidens Paris – dit tyske Gretel og moren flyktet under dekke av å være franske – og i nåtidens London.
Her har den nå 91 år gamle Gretel, datter av en høytstående konsentrasjonsleir-kommandant, i tiår etter tiår holdt sin nazi-bakgrunn skjult for alle, samtidig som hun hele tiden har vært plaget av skyldfølelse og skam.
Én dag flytter en liten familie inn i den fasjonable bygården, i leiligheten like under den aldrende damen. Litt motvillig blir Gretel kjent med den 9 år gamle sønnen Henry, som minner henne om hennes dypt savnede lillebror Bruno, og hun skjønner at han ikke har det godt.
Men for å hjelpe gutten, må Gretel fortelle verden hvem hun her. Hun tvinges til å se sin egen fortid i øynene.
«Romanens avrunding har schwung», skrev VG om Alt som er ødelagt og trillet 5 på terningen. Og John Irving har sagt om boka:
«Det er umulig å forberede seg på omfanget og den følelsesmessige virkningen av denne kraftige romanen.»
«Verdens vakreste bok»
Valerié Perrin: Å vanne blomster om kvelden
Franske Valerié Perrins Å vanne blomster om kvelden var fjorårets mestselgende bok. Romanen ble en enorm anmelder- og publikumsfavoritt i hjemlandet, og har til nå solgt over en million eksemplarer i Frankrike.
Kritikerne her hjemme har ikke vært mindre begeistret. Dagbladets Cathrine Krøger mente hun «kunne gitt terningkast sju», og skrev: «Tårene strømmer under lesningen av verdens vakreste bok. […] Allerede på første side ble jeg så betatt at jeg nærmest ble euforisk. Sødmen, melankolien, den tørrvittige galgenhumoren, tematikken, personene – alt er så originalt og gråtevakkert og formfullendt at jeg gladelig ville gitt terningkast sju.»
Å vanne blomster om kvelden er en fortelling om livet og døden – bokstavelig talt. Hovedpersonen, Violette, lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Her steller hun gravene og holder orden, vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor, og har et trøstende ord til alle som trenger det.
Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet. Hun bor alene, men vi skjønner at det har vært en ektemann inne i bildet, og en datter, men hvor er de? Og hvorfor er hun så ensom?
«En viktig, moderne klassiker»
Agota Kristof: Tvillingenes dagbok, Beviset, Den tredje løgnen
Agota Kristofs tre korte romaner om tvillingene Lucas og Claus er de siste årene blitt gjenutgitt verden over til unison begeistring fra lesere og kritikere. Selv om Kristof (1935–2011) satte punktum i 1991, fremstår den brutale, men samtidig poetiske og vakre fortellingen som stadig like aktuell.
Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen etterlater leseren rystet, forbløffet og forundret – og med fornyet innsikt i hva det vil si å være menneske. En moderne klassiker i europeisk litteratur.
Denne utgaven rommer alle de tre romanene i ett bind.
«Et knyttneveslag av en roman» skrev f.eks. Adresseavisen om Tvillingenes dagbok og gav terningkast 6, Bok365 trillet også 6 og skrev: «Følsomt og usentimentalt på én gang.» Klassekampen mente at «Verket er åpenbart en viktig, moderne klassiker.» og Morgenbladet konstaterte at «Kristofs roman er gripende i ordets rette forstand – den levner deg ikke med en tåre i øyekroken, men med følelsen av å ha lest noe urovekkende om hva mennesket er i stand til (…).».
Og om sisteboka Den tredje løgnen skrev f.eks. NRK: «De to tvillingenes skjebne vil fortsette å fascinere lesere i alle aldre.»
Nye krimbøker i pocket
«En suveren forteller»
Liza Marklund: Kallmyren
Liza Marklund hadde et fantastisk comeback som krimforfatter med Polarsirkelen. Den var en av de mestselgende krimromanene i pocket det året den utkom. Den frittstående oppfølgeren Kallmyren, som kom tidlig i år, skuffet heller ikke. Kritikerne var minst like begeistret for denne som for Polarsirkelen, og både VG, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen triller 5. I VG var konklusjonen denne:
«Kallmyren er ikke bare en skikkelig god kriminalroman, boken viser også at Marklund er en suveren forteller.»
Kallmyren er en thriller om savn og hevn.
I 1990 finner Wiking Stormberg en lapp fra sin kone, Helena. Hun har gått en tur for å plukke multer. Deres nyfødte datter, Elin, er med på turen, mens sønnen Markus er hos farmor. På kvelden har ikke Helena og Elin kommet tilbake. Elin blir funnet i live ved Kallmyren, mens Helena er forsvunnet. Kroppen hennes ble aldri gjenfunnet. Den kalde myra ble hennes grav.
Mange år senere er Wiking fortsatt dypt berørt av tapet av sin kone, men barna og jobben som politisjef i Stenträsk har gjennom årene gitt ham mening med livet. Så, en sommerdag i 2020, mottar den nå voksne sønnen Markus et illevarslende håndskrevet brev underskrevet med Helenas karakteristiske signatur. Kan hun fortsatt være i live? Men hvorfor skulle hun eller noen andre true familien hans? Wiking må spørre seg selv om han holder på å bli gal, om han ser spøkelser, eller det finnes krefter som truer ham og familien hans – og i så fall hvem eller hva.
Lucinda Rileys eneste krimroman
Lucinda Riley: Mordene på Fleat House
Det siste tiåret har Lucinda Riley vært den ubestridt mestselgende oversatte forfatteren i Norge. Riley gikk bort i 2021, så altfor tidlig, men heldigvis har hun etterlatt seg flere romaner. I fjor kom hennes eneste krimroman, Mordene på Fleat House, ut, og ble svært godt mottatt av både anmelderne og Riley-fansen.
VGs anmelder Guri Hjeltnes trillet en femmer og skrev: «Bare å glede seg! Som Lucinda Riley kan skape stemning, også som krimforfatter! […] Lucinda Rileys store leserskare kan bare glede seg til den eneste krimboken hun skrev.»
Det plutselige dødsfallet til en elev ved Fleat House på St. Stephen’s – en privat internatskole i det dypeste Norfolk – sjokkerer både skolens elever, ansatte og foreldre. Men skolens rektor er opptatt av å kalle det «en tragisk ulykke».
Det lokale politiet kan likevel ikke utelukke at noe mistenkelig har skjedd, og saken fører til at den anerkjente etterforskeren Jazmine «Jazz» Hunter kommer tilbake til politiet. Jazz trakk seg fra politistyrken i London noen måneder tidligere av høyst private grunner, men hun går motvillig med på å lede etterforskningen som en tjeneste for sin gamle sjef.
Sammen med sin trofaste kollega Alastair Miles entrer hun skolens lukkede verden, og når Jazz begynner å granske omstendighetene rundt Charlie Cavendish’ tragiske død, tar hendelsene snart en ny og urovekkende vending.
Nordens mestselgende krimforfattere
Edderkoppen er den niende boken om Joona Linna, og her er det bare å glede seg. Som Simen Ingemundsen i Randaberg 24 skrev i sin sekser-anmeldelse: «Du må bare oppleve dette mesterverket av en krimbok».
For tre år siden mottok Saga Bauer et postkort med en truende tekst om en pistol med ni hvite kuler – hvorav en ligger og venter på Joona Linna. Det sto at hun var den eneste som kunne redde ham. Hun viste kortet til Joona, men tiden gikk og trusselen bleknet som en meningsløs provokasjon. Helt til nå.
En sekk med nesten helt oppløst kropp blir funnet fastspent til et tre i Kapellskär. En melkehvit patronhylse er funnet på drapsstedet. Gjennom kompliserte gåter begynner en bestialsk gjerningsmann å gi politiet muligheten til å stoppe drapsserien.
Joona Linna og Saga Bauer kjemper side om side for å sette sammen puslespillet og redde de utpekte ofrene før det er for sent. Den voldelige jakten blir stadig mer desperat. Kanskje denne seriemorderen er umulig å stoppe, kanskje de allerede sitter fast i spindelvevet.
