– Ferdig med ting handler om Ilone som studerer psykologi. Hun er sterk i kroppen og litt svak i hodet, og hun har akkurat klart å komme seg ut av en relasjon som har vært vond. Helt ut av det blå møter hun Benjamin, og hun synes det er vanskelig med mennesker som er snille, svarer Kaur når hun skal beskrive sin første roman.
Sårheten hennes og måten hun gjør seg selv vondt på, gjør at man bare får lyst til å riste i henne og si: SLUTT! Jeg skal hjelpe deg. La meg hjelpe deg!
Skildrer det motsetningsfulle
Ferdig med ting rommer både angst, sårhet, komikk – og et sterkt og ærlig ønske om kjærlighet. Romanen handler om muligheten til å oppleve stor glede, faren for ikke å klare å gripe lykken og om to mennesker som skal spise en omelett sammen en søndag morgen. Forfatteren selv beskriver hovedpersonen, Ilone, som en motsetningsfylt person.
– Det er det som er litt gøy med henne. Romanen er skrevet i jeg-person, så vi følger alle handlingene hennes og får høre alle tankene hennes, og det er morsomt å se hvordan hun kan tenke én ting, men gjøre det helt motsatte. Hun er en sterk og tålmodig person. Hun er omsorgsfull og til tider selvutslettende. Sårheten hennes og måten hun gjør seg selv vondt på, gjør at man bare får lyst til å riste i henne og si: SLUTT! Jeg skal hjelpe deg. La meg hjelpe deg!
– Vi må unne oss selv godhet
Kaur forteller at hun tror alle mennesker i en eller annen grad kan kjenne på sårheten som Ilone opplever.
– Jeg tror alle mennesker kjenner på en eller annen form for angst og sårhet i løpet av livet. Jeg tror det er veldig menneskelig og normalt. Ilone har dessverre fått kjenne mer på det enn kanskje andre gjør.
– Hva er det viktigste du vil få frem gjennom denne historien?
– At all kjærlighet ikke er god kjærlighet, og at alle fortjener å ha det bra. Og for å få det til, må vi hjelpe oss selv og unne oss godhet, reflekterer 25-åringen.
Jeg tror det er viktig med unge stemmer fordi samfunnet er summen av oss alle.
Viktig med unge stemmer i samfunnsdebatten
Kaur tror og håper at temaet i boken om å finne seg selv, er noe som mange kan relatere til.
– Det handler om unge mennesker som prøver å finne seg selv, sin plass i forhold og i samfunnet. Det er noe alle går gjennom, men jeg håper jeg klarer å vise at man må ville seg selv godt og sette grenser, for andre gjør det ikke for oss. Det er et ansvar vi selv må ta, og det tror jeg vi ikke kan minne oss selv nok på uavhengig om vi er unge eller eldre.
Kaurs tidligere utgivelse Jeg er Prableen er en bok om å være sikh og nordmann i 2012. Hun mener det er viktig med unge stemmer i samfunnsdebatten.
– Det er mange voksne og etablerte stemmer generelt i samfunnsdebatten, også innenfor litteraturen. Jeg tror det er viktig med unge stemmer fordi samfunnet er summen av oss alle. Vi må ha innsikt i ulike verdener og stemmer for å kunne utfordre hverandre og vokse. Unge stemmer tør kanskje mer å utfordre og stille spørsmål ved det som kan virke etablert og fast, og det trenger vi, forteller Kaur.
Slet med å stole på det hun skrev
Kaur startet arbeidet med romanen høsten 2013, men forteller at det var mye usikkerhet knyttet til skrivingen og om det var godt nok den første tiden.
– De første årene syntes jeg det var veldig tungt. Jeg slet med å stole på det jeg skrev, og var redd for at forlaget skulle ombestemme seg og si at de ikke ville gi ut romanen likevel. Jeg tror den usikkerheten begrenset kreativiteten, for jeg måtte nærmest grave etter ord og setninger. Tvinge meg selv til å sitte utallige timer for å skrive en side eller to. Det gjorde også at jeg slet mye med motivasjonen, for jeg var ofte flau over det jeg leverte fra meg og ventet egentlig bare på at Kari, redaktøren min, skulle avsløre meg og si: «Dette er for dårlig. »
Men Kaur fortsatte å jobbe med boken, og til slutt løsnet det i godt samarbeid med redaktøren.
– Jeg fikk nye frister og skrivingen min ble fulgt opp, og plutselig løsnet det en gang i 2015. Det var som om all den gravinga og ventinga var det som måtte til, for da kom språket tydeligere og jeg hadde lyst til å skrive. Det var nesten litt irriterende at jeg hadde studier og jobb, for jeg ville bare skrive, forklarer Kaur.
