Mens de fleste bokhandlene i Norge har holdt åpent under hele koronakrisen, måtte mange av i Storbritannia stenge. Samtidig rapporterte de største britiske kjedene om en voldsom vekst i nettsalget. Noe av det britene har hamstret på nett i det siste, er tjukke romaner fra 2000-tallet; bøker som er i ferd med å få status som moderne klassikere, men som krever mye tid og oppmerksomhet fra leseren.
Samfunnet er i ferd med å åpnes igjen, men vi må nok likevel belage oss på en lang periode med sosial distansering og mye innetid. Vi bad Cappelen Damms redaktører for oversatt skjønnlitteratur anbefale noen omfangsrike romaner fra 2000-tallet.
Halfdan W. Freihow: Noen kjenner mitt navn av Laurence Hill
– Dette er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer. Men fremfor alt en hjerteskjærende beretning om livet til en elleve år gammel jente som blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget om bord i et slaveskip til USA. Etter flere år blir hun videresolgt, men klarer å flykte fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang om bord i en seilskute over Atlanterhavet, denne gangen med kurs for et hjemland som ikke lenger finnes, forteller Freihow.
Bernhard L. Mohr: Klosteret av Zakhar Prilepin
– Klosteret er med god grunn blitt sammenliknet med hele rekken av russiske 1800-tallsklassikere, fra Tolstoj til Dostojevskij, og med leir-romaner som Solzjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj’ liv. Det er en fullstendig fengslende skildring av hva mennesket er i stand til under de verst tenkelig forhold. Og når man blir minnet på, blant annet gjennom et dokumentarisk tillegg bakerst i boken, at mye av dette faktisk skjedde, så leser man videre med en klamp om hjertet.
Dagfinn Møller: 2666 av Roberto Bolanõ
– Roberto Bolaño er utvilsomt Latin-Amerikas viktigste, mest anerkjente og mest omdiskuterte forfatter i dette årtusen. Hans posthumt utgitte mesterverk 2666 kom endelig på norsk i 2015, ble hyllet av et samlet kritikerkorps, og er allerede etablert som en samtidsklassiker. Den burde være selvskreven på alle leseglades selvvalgte pensumliste.
– 2666 er delt inn i fem deler. Bolaño hadde egentlig sett for seg delene utgitt som fem selvstendige bøker. I den første delen følger vi opplevelsene og kjærlighetsaffærene til tre menn og en kvinne som har til felles sin fascinasjon for den tilbaketrukne tyske forfatteren Benno van Archimboldi. De følger sporene av ham til den mexicanske grensebyen Santa Teresa (basert på den virkelige byen Juarez), men finner ham ikke, og det er først i den avsluttende delen sammenhengen faller på plass.
– Den andre delen kretser om en professor fra Spania som flytter til Santa Teresa med sin vakre, unge datter, Rosa. Deretter komme «Delen om Fate» som omhandler en amerikansk journalist som er sendt til Santa Teresa for å dekke en boksekamp, men ender opp med å måtte forsvare Rosa fra hennes eks-kjæreste. Den fjerde delen er den lengste og på mange måter tyngste: Til dels en fortegnelse over kvinner som er drept og voldtatt i Santa Teresa, dels en skildring av et samfunnssystem som gjør det mulig å dekke over hvem som har stått bak ugjerningene.
– I den siste delen får vi vite hvordan en eiendommelig prøyssisk gutt etter hvert blir til den gåtefulle Archimboldi og også hva han egentlig har å gjøre i Santa Teresa. Archimboldi møter aldri sine kritikere/fans, journalistene avslører aldri hvem som begår alle mordene og ingen av mysteriene blir egentlig løst. Dette skyldes ikke at Bolãno ikke fullførte boken, men at han er mer interessert i å fremstille mekanismene rundt all volden, enn å fortelle en forutsigbar historie.
