«Det er ikke så farlig med ensomheten, det er et grunnprinsipp i alle menneskers liv», ler Robin Van de Walle.
Han sitter i et campingtelt i Sør-Frankrike. På skjermen kan man se skygger av store trær spille i teltduken bak ham. Han er på ferie med familien, og i går hadde han bursdag, forteller han.
– Men den akutte ensomheten, den er vanskelig.
Å fylle savnet med ord
Debutanten har skrevet en roman om kjærlighetssorg. Om den prekære, fysiske sorgen.
– Teksten blei til spontant, starta som dagbok. Den første delen skreiv jeg helt inni sorgen. Den har endt ganske uredigert i boka, kanskje er det derfor det er en ærlig sorg, en sorg uten skam og selvsensur. Hva er en kropp uten den andre?, tenker han høyt.
Hovedkarakteren i Han, solo heter også Robin. Som forfatteren er han fra Belgia. Vi følger Robin gjennom noen land og noen kjærester før han lander i Bergen og treffer den store kjærligheten, nemlig Han. Med Han finner Robin et hjem i het sex og tøysete Star Wars-kvelder. Forholdet varer noen måneder, så vil ikke Han mer. Det oppleves uforståelig. Skal Robin liksom se Star Wars på egen hånd nå? Være aleine i kroppen sin?
– Sorgen er en fysisk reaksjon. Den andre kroppen mangler. Man sulter etter hud. Savnet er kroppslig og det er åndelig. Og det eneste man kan gjøre med savn, er å fylle det med ord, fastslår Van de Walle.
Om forfatteren
Robin Van de Walle
Navn og alder: Robin Van de Walle, 28 år
Hvor kommer du fra? En liten bygd i Belgia
Når skjønte du at du hadde lyst til å bli forfatter? Alltid? Lysten til å skrive var der før jeg begynte å lese. Jeg skrev ned historier og førte dagbok som barn.
Hva opptar deg ved siden av skrivingen? Jobben på biblioteket, sykling, musikk.
Hva inspirerer deg? Regn.
Hvor og når skriver du? Best på kafé og kaffebar, ute blant folk. Også de lange togturene mellom Bergen og Oslo funker bra til skriving. For å redigere er det best å sitte hjemme bak skrivepulten, med utsikt mot Ulriken.
Hvilken bok var din favoritt i barndommen? Jeg begynte å lese først i tenårene, men da var Ringenes herre og Anne Franks dagbok klare favoritter.
Leser nå: Everybody av Olivia Laing og En kvinnes frigjøring av Edouard Louis.
Hører på: Vulture Prince av Arooj Aftab og Dance Fever av Florence + the Machine.
Hva er din guilty pleasure på lesefronten? Å kjøpe bøker på språk jeg ikke kan.
Kan du gi oss tre boktips? Hyllest til halvmørket av Junichiro Tanizaki, Vonde blomar av Gunnhild Øyehaug og bøkene til den nederlandske forfatteren Tommy Wieringa.
Også komisk og patetisk
Og ord har det blitt. Han, solo er en bok som snakker til andre bøker, om andre bøker, men også om filmer. Star Wars med sitt uendelige univers blir en kontrast til innestengtheten. For samtidig med sorgen kommer pandemien og forsterker opplevelsen av ensomhet.
– Dette er en roman om kjærlighetssorg, men det var viktig at det ikke bare blei traurig. Mange bøker om temaet er så deprimerende, sier forfatteren.
– For meg ble det et poeng å vise at sorgen også kan være komisk og patetisk. Jeg finner ikke meg selv i tragedien. Ja, kjærlighetssorg er seriøst, men den er også litt latterlig når man ser den utenfra.
Kan man forene drømmen om et klassisk familieliv på landet med å trekkes mot homodating og fri sex?
Robin Van de Walle
Den mannlige kroppen
Van de Walle snakker mye om kroppen. Om å være en kropp sammen med en annen kropp. Om å finnes i den andres blikk og så ikke.
– Den mannlige kroppen er ikke alltid til stede i litteraturen. Hos forfattere som Maggie Nelson og Chris Krauss er det kroppslige veldig viktig. Jeg ville fokusere på den mannlige kroppen, på hvordan sorg og savn tar plass i den. For meg var det også et poeng å skildre sex tydelig og eksplisitt, være ærlig når man snakker om det. Spesielt når man snakker om homosex, sier han.
Nynorsk som det skeive språket
Og det er ærligheten som gjør denne boka så sannferdig. Med presise setninger maler belgieren frem en kjærlighetssorg stor som et isfjell. Og han gjør det på finstemt nynorsk.
– Nynorsk tvinger deg til å skrive korte, konsise setninger. Man kan ikke skjule seg i nynorsk, alt blir klart og tydelig, mener forfatteren.
– At jeg valgte det som skriftspråk var bevisst. Jeg opplever at det stemmer i forhold til mitt eget morsmål, at flamsk blir ekvivalenten til nynorsk. Det er knytta til landskap, kultur og historie. Samtidig er det utafor og på sida. Det kunne vært et flertallsspråk, men brukes av et mindretall. Av samme grunn opplever jeg nynorsk som det skeive språket, sier Van de Walle og smiler.
Om boka
«Han, solo»
Han, solo er ei forteljing om kjærleik, identitet og tilhøyrsel. Robin er 26 år og nett blitt forlaten av mannen han trudde var den eine. Den plutselege kjærleikssorga opnar for ei erkjenningsreise av dei sjeldne; ei gransking av eige liv og bakgrunn som skeiv utlending i Noreg.
I denne sjangerutfordrande debutromanen blandast det høge og det låge på uanstrengt vis; Star Wars og Titanic, verdsrommet og havbotnen, språkfilosofi og tilfeldig sex. Men mest av alt handlar det om dei ulike formene for einsemd som kan gå som ein raud tråd gjennom livet – og om den evige leitinga etter ein heim.
Bergens Tidende om Han, solo:
«Skriv godt om kva sex, selfie, skriving og kjærleik har til felles.» Olaug Nilssen, Bergens Tidende
Han, solo kan bestilles hjem her.
Kjøp Han, solo som e-bok her.
Et hjem på godt og vondt
Han har flytta mange ganger. Fra Belgia til Nederland til Norge, fra Oslo og videre til Bergen.
– Jeg er utlending. Språket er ikke mitt. Når man skriver på et språk som ikke er ens eget, får man en observasjonsevne man ikke har tilgang til på sitt eget morsmål, påpeker han.
Det ligger en lengten og en søken i denne boka. Etter Han, men også etter noe større. Forfatteren snakker om å være fri, om å oppleve frihet i en posisjon som befinner seg mellom steder.
– Jeg har alltid oppsøkt den posisjonen. Jeg kjenner meg hjemme i det ukjente, i det å ikke høre helt til. Samtidig lengter jeg etter et hjem, det står der som et spørsmålstegn. Jeg har opplevd hjem før, men hva er det i presens?, undrer han.
Parallelt med at kjærlighetssorgen tar form i boka, selger foreldrene i Belgia barndomshjemmet.
– Hjem er et begrep som utløser både savn og klaustrofobi. Kan man forene drømmen om et klassisk familieliv på landet med å trekkes mot homodating og fri sex? Det er et stort spørsmål.
