Bare så det er sagt: Om du med Planterhaug tror du har plukket opp en krim hvor en handlekraftig etterforsker til sist kan sette to streker under svaret, kommer du nok raskt til å kikke spørrende ned på boksidene.
Det vil si, her er vel egentlig mye en ganske forberedt leser også vil bli overrumplet av. Og selv vår mann Huuva, førstebetjent i Det kongelige norske kriminalpoliti, ser etter hvert ut til å være mer i stand til å frynse trådene opp enn å samle dem.
«Twin Peaks, Troms»
Klassekampens Carline Tromp har allerede lest og likt. Under overskrifta «Twin Peaks, Troms» skriver hun bl.a.:
«… en leseropplevelse av de sjeldne. […] I all sin kompleksitet er dette nemlig også en særs morsom roman. […] Det burleske og det sorgtunge kommer sammen i noe som ikke ligner noe annet jeg har lest».
I Planterhaug glir mysterier, drømmer, underlige og burleske hendelser og fortellinger fra fortiden over i hverandre, og etterforsker Huuva møter helt andre utfordringer og karakterer enn det vi er vant til innen krimsjangeren.
Her er f.eks. den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
– Ja, hvorfor ikke en slags samisk detektivhistorie som spreller i ulike retninger?, spør forfatter Sigbjørn Skåden retorisk på spørsmål om hvorfor han valgte et krimplott som inngangspremiss for romanen.
– Det syntes jeg bare det var artig å leke med.
Om handlingen i boka
«Planterhaug»
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
SIGBJØRN SKÅDEN (f. 1976) er en samisk forfatter fra Skånland, bosatt i Tromsø. Skåden har både samisk og norsk som skrivespråk og debuterte i 2004 med det episke langdiktet Skuovvadeddjiid gonagas. For denne boka ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Siden debuten har han gitt ut ytterligere ei diktsamling, ei barnebok og to romaner, og i tillegg vært tekstforfatter for en rekke tverrkunstneriske og performative prosjekter. For romanen Våke over dem som sover (2014) ble han nominert til P2-lytternes romanpris og vant Havmannprisen.
Bestill Planterhaug eller Láŋtdievvá hjem i postkassa.
Kjøp Planterhaug eller Láŋtdievvá som e-bok.
Etterforsker som forvirres og forbauses
Han ville ha en hovedkarakter som var i en gråsone mellom innenfor og utenfor på plassen der handlingen utspiller seg.
– Huuva har familietilknytning til Planterhaug, men kommer allikevel inn i bygda med et utenfrablikk som både forvirres og forbauses av mange av tingene han opplever – muligens samme opplevelse mange lesere tidvis kan komme til å ha underveis i romanen, påpeker Skåden.
Han forteller at Huuvas blikk og måten han agererer på ga ham fleksibilitet til å sjonglere sant og usant foran øynene hans uten at han vet hva som er hva, og å dra en del ting ganske langt inn i det burleske og komiske, selv om grunnstammen i romanen, slik han selv ser det, er djupt alvorlig.
Tykjen i bygda
Huuva leter, spør og graver etter sannheten, men svarene lar vente på seg.
– Han møtes stort sett av motvilje og/eller ei slags uforståenhet av folkene på Planterhaugen, sier Skåden.
– Huuva får for seg at det går en tykje laus i bygda, men hvem eller hva kan nå det være? Det kan være så mangt. Fra å gå inn i romanen med et formål om å ta kontroll over begivenhetene, han er tross alt førstebetjent i Det kongelige norske kriminalpoliti, blir han fort en slags kasteball som virrer rundt i bygda, ofte uten å vite forskjell på att og fram.
Noe her stinker.
Fra «Planterhaug»
Humor og mørkt alvor
I dette ligger også mye av grunnlaget for romanens humoristiske og absurde tilsnitt. Skåden vet å balansere det lattervekkende med djevelsk mørke fram igjennom sidene.
– Jeg synes jo vi, altså samene, er et veldig humoristisk folk. Men ofte kan skratten kanskje forbli intern, det er fort alvoret vi tar med oss ut i storsamfunnet, kanskje fordi alvoret er så tungt at det må komme først. Humor blir mer en luksus man muligens kan koste på seg når, eller dersom, alvoret har fått sin plass.
– Men bygda jeg kommer fra oser av sjølironi, uhøytidelighet, lekenhet. På mange vis faller det naturlig, om man tillater seg å slippe seg løs.
Boka hviler samtidig også på et djupt alvor av kulturell undertrykking og overgrep av ulike slag, men Skåden hadde lyst til å kombinere de tunge tematikkene med humoren og lekenheten han har fått fra oppveksten på Planterhaug.
– Forhåpentligvis har jeg klart å balansere de to på en bra måte.
Bestill Planterhaug eller Láŋtdievvá hjem i postkassa.
Kjøp Planterhaug eller Láŋtdievvá som e-bok.
Glupskt inntak av blodmat og andre delikatesser
Maten som serveres, på kaféen i bygda og på pensjonatet hvor Huuva bor, er egentlig verdt en opplisting i seg selv. Her er det mye innmat og aparte som enten klaskes ned på tallerkenen eller ligger pent under klokker.
– Hva slags rolle tenker du at maten har i fortellingen?
– Jeg tenker generelt på mat som noe som handler om både begjær, kultur og arv. Huuva begjærer den samiske arven sin. Men kommer vel aldri nærmere enn han gjør når han glupsk henger over matfatet, sier forfatteren.
Boka tydeliggjør en del ulikheter mellom norsk og samisk matkultur.
– Jeg syntes det var artig å kjøre et variert blod- og innmat-tema gjennom boka. Det er en del av matkulturen jeg føler den gjengse nordmann har fått et stadig fjernere forhold til, mens det fremdeles er noe mer vanlig, hverdagslig og kjært for den gjengse same. Ulike lesere vil sikkert føle på ulike ting når Huuva hiver i seg blodmat og andre delikatesser.
Samisk kulturs tette bånd til landskapet
– Som du var inne på, er jo Planterhaug faktisk hjembygda di. Om du har vært der i det siste, hvordan har det vært å bevege seg rundt i bygda samtidig som du har sittet hjemme og skrevet ut den versjonen som finnes i boka?
– Jeg bor i Tromsø nå, men er titt og ofte heime på Planterhaugen. Far min, bror min og mange andre slektninger og venner bor jo i bygda. Jeg har et veldig nært kjærlighetsforhold til heimbygda og oppveksten min der, det er det boka springer ut av. Men jeg som andre ser jo ei bygd som har blitt gradvis tappet for blod.
Skåden forteller at gårdene og jordbruket romanen beskriver, og som var aktivt da han vokste opp, ligger mer eller mindre totalt brakke nå. Grendeskolene er nedlagt, det er færre og færre unger som vokser opp i bygda.
– Boka tematiserer jo også dette. Hva skjer med den samiske kulturen når primærnæringene marginaliseres og samebygdene utarmes?
Presses fra mange hold samtidig
Huuva blir i boka kalt en bortkommen stakkar i sin leting etter svar. Men, som han sier til sin tante:
«Kanskje er jeg en bortkommen stakkar, men jeg har vilje og kjærlighet til å finne tilbake til det som er tapt. Jeg har vilje til å være på riktig side av historien. Du, derimot. Du lar kunnskapen og sedene du har fått i gave råtne i deg til de til slutt ikke er lenger.»
– Selv om han gjennom boka er litt stakkarslig, får Huuva her mot slutten et snev av heltemot, synes jeg. Jeg får en følelse av at boka formidler et tvisyn, både ødeleggelse, at den samiske kulturen «frynsast opp», men også mulighet for å bygge noe opp. Hva har du ønsket å formidle om samisk kultur og identitet, tilhørighet og menneskenes forhold til naturen?
– Jeg har ikke hatt noe ønske om å komme med noe fasitsvar på noe som helst, men jeg ville at romanen skulle kaste opp i lufta noen spørsmål og problemstillinger jeg mener kommer til å bli mer og mer presserende og som både det samiske samfunnet og det norske storsamfunnet må behandle med bevissthet, sier forfatteren.
– Samene har til ulike tider og på ulike steder stått overfor vannskiller som har tvunget oss eller gitt oss mulighet til å omstille. Men omstillinga vi som folk står overfor nå tenker jeg på mange måter er ulik alt vi har stått overfor før. Dette fordi den drives fram av trykk fra så mange ulike hold samtidig, og det skjer overalt i det samiske området.
Bestill Planterhaug eller Láŋtdievvá hjem i postkassa.
Kjøp Planterhaug eller Láŋtdievvá som e-bok.
– Gjør noe med oss som folk
Primærnæringene, slik samer har drevet og driver dem, har lenge stått, og står fortsatt, under et enormt press. I Skådens levetid har den samiske befolkninga blitt sentralisert ut av primærnæringen og ut av de samiske heimbygdene og landskapet den samiske arven hviler på i en skala vi aldri har sett før, mener han.
– Hva gjør det med oss samer som folk når en stadig mindre andel av oss vokser opp med tilknytning til ei primærnæring? Når en stadig større andel av oss vokser opp med et stadig mer perifert forhold til landskapet formødrene våre har levd i?
Skåden mener på ingen måte det skal være noen forskjell mellom samer på individuelt og prinsipielt nivå. Om man vokser opp i Oslo, Cape Town eller på Planterhaugen, en same er en same.
– Men som folk kommer jo dette til å gjøre noe med oss. Hvordan møter vi det?
Kan leses av alle
– Jeg har, mens jeg har lest Planterhaug, tenkt at hvordan man leser og forstår denne boka har mye å gjøre med ens kulturelle bakgrunn og kjennskap til samisk kultur. Men blir det for lettvint? Hva tror du selv?
– Jeg tror nok at det kan ha det, ja, med tanke på å forstå hele den semantiske porteføljen til enkelte elementer i boka holder det kanskje heller ikke å bare være same, man må også komme fra Planterhaugen eller tilstøtende samebygder. Men jeg har prøvd å skrive ting på en åpen måte, sier Skåden.
– Man behøver forhåpentligvis ikke å forstå og ha kunnskap om alt fullt ut, ulike lesere skal kunne ha glede av romanen på ulike nivåer og ulike vis.
Flere bøker på samisk og/eller om samisk kultur finner du her.
Bestill Planterhaug eller Láŋtdievvá hjem i postkassa.
Kjøp Planterhaug eller Láŋtdievvá som e-bok.
