Sommeren er her! Det er på tide å gjøre som Else Kåss Furuseth og putte en pocketbok i veska – i tilfelle dagen byr på en lesestund i skyggen.
Med sommerferie i sikte har du kanskje endelig tid til å lese fjorårets Brageprisvinner, bli kjent med Mette Marits nye favoritt eller neglebite deg gjennom kremen av krim fra 2020.
Her er sommerens beste pocketbøker: romaner, krimbøker og underholdningsromaner.
Romaner i pocket
Gulraiz Sharif, Hør her´a!
Hør her’a! var høstens store gjennombruddsroman. Den er et fyrverkeri av en roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte. Her er det sleivspark til alle deler av det norske samfunnet, og ikke minst til innvandrermiljøene. Hør her’a! ble tiljublet av anmelderne og leserne f.eks. fra Nora Steenberg i Bok365: «Norge trenger kanskje covid-vaksine, men bokbransjen trengte denne vitaminsprøyta fra Gulraiz Sharif.»
I Hør her’a! møter vi Mahmoud, som er snart seksten år. Han har ikke søkt sommerjobb fordi han vet at folk som heter Mahmoud Mahrof ikke blir kalt inn på intervju. Han bor i tolvte etasje i en blokk i utkanten av Oslo og ser for seg lange dager sammen med kompisen sin, enøyde Arif fra Somalia. Men så får familien besøk av onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo.
Vigdis Hjorth, Er mor død
Vigdis Hjorths Er mor død fikk strålende mottakelse hos kritikerne, ble blant annet nominert til Brageprisen, og gjorde stor suksess i Danmark. Mye tyder på at Inger Bentzrud i Dagbladet kan få rett for boken er nå nominert til Nordisk Råds litteraturpris: «Er mor død er et morsoppgjør det slår gnister av. […] Dypt rystende, brutalt ærlig, klokt tenkt. Nordisk råds litteraturpris burde være selvskreven i år».
I Er mor død møter vi Johanna som er kunstner og har tilbrakt de siste tiårene i USA med mannen sin og sønnen deres. Etter at ektemannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Men hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.
Beate Grimsrud, Jeg foreslår at vi våkner
En hvit konvolutt flyr gjennom lufta og inn i brevsprekken hos Vilde Berg. Hun står midt i livet. Hun har alt hun behøver. I konvolutten ligger beskjeden som skal snu opp-ned på tilværelsen – hun er blitt alvorlig syk. Livsglade og nysgjerrige Vilde har alltid stilt spørsmål til seg selv og verden, og hun har aldri tatt svarene for gitt. Når noe så selvsagt som ens eget liv kan opphøre, hvilke spørsmål stiller man seg da?
Nå erfarer hun tiden som både knapp og utstrakt – hvor lenge må hun vente på svar, håp og bedring? Må hun skynde seg og bruke tiden godt?
Parallelt med fortellingen om Vilde som vil leve, fins alle historiene om henne som barn, da hun vokste opp innunder de sagnomsuste Dovrefjellene og da hun stjal en gullpenn fra farfar. Ut av gullpennen sprang fortellingene om den lengselsfulle og lekne rotta som håper å bli sett og elsket av reven med den vakre halen.
Jeg foreslår at vi våkner er et nytt hovedverk i Beate Grimsruds forfatterskap. I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor.
Roy Jacobsen, Bare en mor
«En sjelden gang er det på sin plass å slå i bordet, trille seks på den hersens terningen og forlange at en bok blir lest,» konstaterte Stavanger Aftenblads anmelder Steinar Sivertsen. De tre første bøkene om Ingrid fra Barrøy er lest av over en halv million nordmenn, og fjorårets bok Bare en mor fikk den samme varme mottakelsen av leserne og kritikerne.
Ingrid er nå tilbake på Barrøy. Livet er tilsynelatende stabilt, men krigen kaster fortsatt skygger over landet. Kollaboratører får unngjelde, andre ønsker desperat å glemme. En dag kommer en fem år gammel gutt til øya, til Ingrid og hennes kjødelige datter, Kaja. Kort tid etter forsvinner guttens far på mystisk vis, og Ingrid tar igjen ansvaret. Men hva er det med Mathias, den lille gutten som fra nå av blir en sentral del av Barrøy-samfunnet?
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
Alle norske bokhandlere stemte fram Tollak til Ingeborg av Tore Renberg som vinner av Bokhandlerprisen 2020. Bokhandlerne, leserne og kritikerne elsker Tollak. Gabriel Michael Vossgraff Moro i VG skrev for eksempel i sin 6-anmeldelse: «dette er en energibombe av en roman som best slukes i ett jafs og etterlater leseren undrende, opprørt og forfjamset. Herre jemini, Tore!».
Tollak er den gamle, tidvis illsinte stabukken som bor oppe i dalsida, ved sagplassen. Alle vet at han hele livet har gjort ting på sin egen måte. Alle vet hva han gjorde med de guttene den gangen. Alle vet at ungene hans sjelden kommer på besøk. Alle vet at han tok til seg han de kalte Oddotosken, som forble barn selv når han ble voksen. Og alle husker den gode, lysende kona hans, Ingeborg, som han elska så høyt som noen mann kan elske ei kvinne. Men det er noe folk ikke vet. Nå har ikke Tollak lenge igjen. Det er på tide å fortelle.
Erik Fosnes Hansen, Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin
En roman som denne har du aldri lest maken til. Adresseavisens anmelder oppsummerte kanskje romanen best i sin sekser-anmeldelse: «Årets gøyeste roman […] Du snakker om stålkontroll! Denne romanen må være årets mest løsslupne mesterverk.»
To omreisende gullmakere møtes på landeveien og ender opp i den vesle byen Jüterbog. En hund og en katt sitter i et portrom og undrer seg over hva mennenes ankomst kan bety. Et annet sted i byen står en uskikkelig gutt og hans syke søster på hver sin side av en låst dør i et fattigslig hus. Og i det gamle slottet kjeder den bortskjemte Clotilde vettet av seg. En sensasjonell forestilling skal finne sted i byens teater på fredag, men mye tyder på at det også kan komme til å skje noe virkelig farlig. Den ene uventede scenen følger den andre i denne spennende og billedrike romanen, der alt skjer som i drømme.
Ingvar Ambjørnsen, Ingen kan hjelpe meg
I forfjor ga Ingvar Ambjørnsen oss Elling tilbake med suksessromanen Ekko av en venn. I fjor ha han oss to nye Elling-bøker. Ingen kan hjelpe meg er en kortroman eller det Ingvar selv kaller et bonusspor der Elling leser Michel Houellebecqs korte roman Lanzarote. Elling skal lese ett kapittel per dag i Lanzarote – ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv?
Og anmelderne jublet, for eksempel skrev VGs anmelder Hans Petter Sjøli: «Nye Elling er herlig litteratur […] Én ting er iallfall sikkert: Forfatteren må ha kost seg fælt under skrivingen. Ingen kan hjelpe meg er en overskuddsbok, og en sann svir.»
Ingvar Ambjørnsen, Yoko Ono er en sjarlatan
Ingvar Ambjørnsen ville langt fra betegne Yoko Ono er en sjarlatan for en roman, men flere anmeldere gjorde det. Det skyldes jo at alt er skrevet fra et unikt univers, nemlig Elling-universet. Elling er blogger! Anmelderne er uansett enige i at dette er veldig bra eller som VGs anmelder skrev: «Utmerket».
Yoko Ono er en sjarlatan er en samling tekster Ambjørnsen har skrevet i perioden 2013 til 2020. Det er Elling som fører ordet i alle tekstene. I en sokkelleilighet på Grefsen, i hybelen hos enkefru Annelore Frimann-Clausen, sitter han og blogger. «Hvorfor begynne å blogge – nå?» spør Elling seg. «Fordi livet er kort, jeg er alt i ferd med å bevege meg inn i støvets alder.»
Elling skriver om det som faller ham inn; om sine favorittretter fra barndommen, om hvor i all verden menneskene kommer fra, om aktuelle saker i nyhetsbildet og om minnene han bærer med seg om sin mor. Han skriver om hagestell og flesk og duppe, om livet i den vesle kjellerleiligheten, men har også sterke meninger om mye og mangt. For eksempel om Yoko Ono.
Lars Saabye Christensen, Min kinesiske farmor
Min kinesiske farmor fikk terningkast seks i VG, Nettavisen og Stavanger Aftenblad og ble også utropt til «en mesters verk» av danske Weekendavisen. Den er boka Lars Saabye Christensen har villet skrive helt siden han ble forfatter.
På sin fars dødsleie spurte Lars Saabye Christsensen om farfaren og farmorens år i Hong Kong. Hvem var disse menneskene han stammer fra? Hva fikk unge Hulda fra København til å legge ut på en lang og strabasiøs sjøreise alene, for å bosette seg med ektemannen Jørgen i et helt fremmed land? Hvordan var livet blant kolonister og handelsfolk? Saabye Christensen tegner et fascinerende bilde av en tid, en familie, en farmor og kanskje også forfatteren selv. Han åpner en kinesisk eske, der det som er inni ikke alltid er det vi forventer.
Henrik Langeland, Showtime!
Showtime! var sommerens store bestselger. De fleste anmeldere lot seg også begeistre, som for eksempel Ørjan Greiff Johnsen i Adresseavisen som mente i sin femmer-anmeldelse at dette er «morsomt om makt, penger og begjær».
I Showtime! møter vi igjen Christian von der Hall. Det var i Wonderboy at Christian dukket opp for første gang som 34-åring. Da var han besatt av drømmen om å bli rik. I Fyrsten var han blitt 47 og hadde erfart at én ting betyr mer enn penger, nemlig makt. Nå nærmer Christian seg 60 og aner så smått at det finnes noe som er enda viktigere – og det er kjærlighet. Eller som Christian von der Hall, en ektefødt mann av sin tid, gjerne kaller det: underholdning.
Ken Follett, Aftentid og morgengry
Ken Follett er en av verdens mestselgende forfattere. På verdensbasis har han solgt over 150 millioner bøker, og bare her i Norge er det solgt over 1,2 millioner av hans 23 bøker. Mange kjenner Ken Follett fra debutromanen Nålen, men de senere årene er han først og fremst kjent for sine store og majestetiske, historiske romaner.
Årets roman Aftentid og morgengry er en uavhengig forløper til Stormenes tid, Follett kanskje største suksess. Året er 997 og England er under angrep fra alle kanter. Kongens grep om landet er svekket, de mektige utnytter de svakeste, og blodsutgytelser er dagligdagse. I denne kaotiske tiden følger vi tre personer: Edgar, Ragna og Wilf, gjennom deres vanskeligheter, deres håp og drømmer i denne mesterlige fortellingen om ambisjoner og rivalisering, død og fødsel, hat og kjærlighet.
Krimbøker i pocket
Lars Kepler, Speilmannen
Det er 11 år siden Lars Keplers første krimroman, Hypnotisøren, kom ut på norsk. Den har siden solgt over 250 000 eksemplarer i Norge, og totalsalget av Keplers romaner her i landet nærmer seg nå på halvannen million.
I Speilmannen er ikke bare Joona Linna tilbake, men også hypnotisøren fra første bok. En ung kvinne er forsvunnet på vei hjem fra skolen. Noen år senere blir hun funnet drept på en lekeplass i den svenske hovedstaden. Joona Linna får saken, og han klarer å spore opp et øyenvitne. Dessverre er vitnet en psykisk syk mann. Han kan ikke huske noe av det han har sett. Joona Linna kontakter hypnotisøren Erik Maria Bark i et forsøk på å komme til bunns i saken.
Karin Fossum, Bakom synger døden
Bakom synger døden er Karin Fossums 15. og siste krimroman med den populære Konrad Sejer i hovedrollen. Den ble hyllet av kritikerne som en av hennes sterkeste bøker. VG, Adresseavisen, Trønder-Avisa, Nettavisen og Tønsberg Blad kastet alle terningkast seks og var enige i VGs konklusjon: «Mesterlig». Også Karin Fossum kommer til Krimfestivalen.
Bakom synger døden er en dypt borende krimbok om det vakre og det heslige, ømhet og vold, livsløgn og vond virkelighet. Utgangspunktet for handlingen er at en seksten år gammel jente som blir funnet død i en skog. Det er mange grunner til at en vakker, ung jente kan være død. Konrad Sejer får den smertefulle drapsgåten i hendene, med mange mulige forklaringer. Det er vemodig at Konrad Sejer tar farvel, men gledelig at han gir seg på topp.
Alex Michaelides, Den tause pasienten
«Den beste psykologiske thrilleren siden Gone Girl og Piken på toget,» som Aslak Nore skrev i Aftenpostens A-magasinet. Den tause pasienten var fjorårets vinters største krimsuksess.
Alicia Berenson skriver dagbok for å utløp for følelsene sine – men mest for å berolige Gabriel, bevise for ektemannen at hun har det bra. Det siste hun vil, er å være til besvær for Gabriel eller gjøre ham ulykkelig på noe vis. Inntil hun en kveld skyter ham fem ganger i ansiktet og aldri mer sier et ord. Seks år etter tragedien dukket det opp en ledig stilling på institusjonen The Grove der Alicia er innlagt. Psykoterapeuten Theo Faber følger magefølelsen og søker på stillingen. Han er overbevist om at han kan få Alicia til å snakke, noe ingen andre har klart.
Hans Rosenfeldt, Ulvesommer
Hans Rosenfeldt er en av Sveriges mestselgende krimforfattere i duoen Hjorth Rosenfeldt. Serien om rettspsykiateren Sebastian Bergman har solgt over 4 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hans Rosenfeldt er også kjent som manusforfatter av bl.a. Broen. Historien om Saga Norén og et lik på broen mellom Sverige og Danmark ble en umiddelbar klassiker. Siden den tid har Rosenfeldt også gjort suksess med krimserien Marcella for Netflix i England. Også Hans Rosenfeldt er med på flere programposter under Krimfestivalen.
Med Ulvesommer har Hans Rosenfeldt skapt en helt ny serie, og i hovedrollen: nok en kompleks kvinnekarakter. Ulvesommer er første bok om etterforsker Hannah Wester. Handlingen foregår i Haparanda, som ligger helt nordøst i Sverige, på den finske grensen. En ulv blir funnet død, og undersøkelsene viser et makabert funn: det er rester av et menneske i ulvens mage. Den avdøde spores opp og viser seg å være en person knyttet til en brutal narkotikahandel i Finland.
Politietterforsker Hannah Wester skjønner at sommeren skal ta en dramatisk vending, og bli alt annet enn hun hadde ventet seg. Sammen med kollegaene sine må hun snu alle steiner for å komme på sporet av hva som egentlig har skjedd. Men hun må være rask; det er andre som er minst like interesserte i saken, som den russiske leiemorderen Katja.
Underholdningsromaner i pocket
Sarah Jio, Den siste kamelia
Amerikanske Sarah Jio er elsket av mange for sine medrivende og vakre romaner, som alle er blitt bestselgere i USA. Bøkene hennes utgis i 27 land, og på verdensbasis selger hun i millioner. De siste årene har hun for alvor også fått fotfeste blant norske lesere. Da pocketutgaven av hennes forrige bok, Alle blomstene i Paris, utkom i vår, suste den rett inn på førsteplass på pocketlista.
Den siste kamelia er Sarah Jios 11. roman på norsk. Det er virkelig en herlig forundringspakke til feelgood-leseren – kjærlighet, historisk drama og spenning river deg med fra start til slutt. Her er engelske gods, sjeldne, vakre blomster, mørke hemmeligheter og avsløringer. At boka passer perfekt for Downton Abbey-fans er nesten unødvendig å tilføye.
I Den siste kamelia av Sarah Jio nærmer Andre verdenskrig seg slutten, og det siste kjente eksemplaret av en kameliaplante ved navn Middlebury Pink holdes skjult på et engelsk gods. Flora, en amerikansk amatørgartner, bosetter seg på godset for å få tak i den sjeldne blomsten. Jakten på den unike planten fører til at Flora oppdager både kjærlighet og en serie kriminelle handlinger.
Carmen Korn, Døtre av en ny tid
På samme måte som i Ferrantes Napoli-kvartett er det de dype vennskapene som står i sentrum i Døtre av en ny tid. Vi følger fire jenter som utvikler et helt spesielt vennskap, gjennom et århundre fylt av to verdenskriger, dramatikk og elendighet. Dette er virkelig en herlig bok å dykke ned i dersom du er glad i fengslende historier som strekker seg over generasjoner, og som er fylt med konflikter, vennskap og kjærlighet.
I året 1900 var fødselstallene i Tyskland rekordhøye. Lite visste datidens mødre at døtrene de fødte skulle oppleve to verdenskriger. Vi møter karakteren Henny Godhusen, som da hun i 1919 begynner på jordmorskolen i Hamburg, har hun en plan om å hjelpe en ny generasjon inn i en fredelig verden. Sammen med sine nye venninner lengter hun etter livet. Etterhvert blir venninnene også selv mødre, og en ny verdenskrig setter vennskapet på prøve.
Døtre av en ny tid er den første av i alt tre Carmen Korn-bøker om Henny og hennes venninner som skal utgis. Boka har solgt 1,7 millioner eksemplarer i Korns hjemland Tyskland, og høstet svært gode kritikker da den utkom: «Denne romanen roper etter en film! De som elsker å fordype seg i livet til en annen generasjon over flere tiår, bør lese Døtre av en ny tid.» skrev anmelderen i avisa Ostfriesen-Zeitung.
Patricia Wilson, Flukten til den greske øya
Hvor langt er en mor villig til å gå for å redde sin datter? En herlig sommerpocket som er dramatisk og følelsladd fra solfylte Kreta.
På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.
Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …
Jan-Philipp Sendker, Kunsten å følge hjertet
Kunsten å følge hjertet er tredje bind i Sendkers Burma-trilogi, som har solgt i hundretusener av eksemplarer i Norge.
Tolv år gamle Ko Bo Bo bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren. Bo Bo er et barn med en uvanlig gave: Han kan lese følelsene til menneskene i hans eller hennes øyne. En dag forteller onkelen ham at moren hans lider av mystisk sykdom, og Bo Bo bestemmer seg for å finne moren sin og helbrede henne. Som i alle sine bøker undersøker Jan-Philipp Sendker i hvilken grad kjærligheten mellom to mennesker kan overvinne grenser. Samtidig gir han leseren et interessant innblikk i den burmesiske kulturen.
