Stig Sæterbakkens minnepris 2023 går til Kirstine Reffstrup for hennes to romaner Jeg, Unica (2016) og Jernlungen (2023).
Stig Sæterbakkens minnepris ble etablert i 2012. Prisen går til en forfatter som har originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter. Vinneren får 100 000 kroner og et verk av kunstner Sverre Malling.
Reffstrup: – Det var med hjertebank at jeg svarte
Reffstrup forteller at hun i forkant av den gledelige beskjeden fikk en melding fra redaktøren sin om at hun måtte holde seg nær telefonen.
– Det var med hjertebank at jeg svarte. Det er en stor ære, og jeg føler meg glad og takknemlig over å få tildelt denne prisen til minne om en betydelig norsk forfatter, sier Reffstrup.
Kirstine Reffstrup debuterte med Jeg, Unica i 2016. Romanen fikk svært gode kritikker og ble nominert til Osloprisen i kategorien «Årets litteratur» av Natt & Dag. I Danmark ble den nominert til Debutantprisen og Montanas Litteraturpris.
I 2023 kom hennes andre roman, Jernlungen, en roman med historiske og fantastiske elementer. Her tas vi med til et epidemisykehus i København på 1950-tallet, og til et hus for foreldreløse gutter i en skog nær Budapest i 1913.
Reffstrup sier det betyr mye å vinne Stig Sæterbakkens minnepris.
– Jeg var meget glad for den lille, rare Vandrebok, hvor han skriver med en særlig nærhet, burlesk og eventyrlig.
– Så får jeg også verdifull arbeidstid og med et langsomt yrke, som det å skrive bøker, betyr det veldig mye.
Juryen: «Viker ikke tilbake for det grufulle»
Årets jury har bestått av Ingrid Svennevig Hagen, Thomas Lundbo og Elise Winterthun. Juryen sier i sin begrunnelse at Reffstrups romaner «favner hele spekteret av sanseinntrykk» og «viser en særlig varhet for kraften i kroppslige fornemmelser».
Videre skriver juryen at Reffstrups bøker «overskrider det aktuelle, romanene utvikler sine egne logikker og sitt autonome språk» og at Reffstrup er en forfatter som «ikke viker tilbake for det grufulle, det frastøtende og det uforståelige.»
De beskriver et forfatterskap hvor det skjønne blander seg med det heslige i legeringer som setter leseren på prøve, og avslutter sin begrunnelse slik:
«Motet til å stå for sine egne prosjekter og utfordre leserens tåleevne, både i form og innhold, var en dyd i Stig Sæterbakkens forfatterskap. (…) Vi kan derfor gratulere en svært verdig vinner når Kirstine Reffstrup nå mottar Stig Sæterbakkens minnepris 2023!»
Les hele juryens begrunnelse her.
– Forfatteryrket gir en mulighet for å leve flere liv
Sitt nyeste skriveprosjekt, Jernlungen, har Reffstrup skrevet på i over flere år.
– Det var mer en følelse av å jeg måtte leite lenge, famle, skrive om, før stoffet tok form, sier Reffstrup.
I romanen blir vi raskt introdusert til jernlungen: en stor maskinsynlinder som hjelper pasienter med å puste. Og det er i en jernlunge at vi møter den første hovedpersonene i boken, det hun ligger innkapslet og syk. En liten sårbar kropp låses inn i en stor maskin. Jenta har en stor fantasi og ser for seg et annet liv. Hun har flere tider i seg.
– Når jeg skriver, kjennes det ofte som å lete og lytte etter en stemme, en venn, som man etterhvert får leve sammen med. Noen ganger tenker jeg på at forfatteryrket gir en mulighet for å leve flere liv, sier Reffstrup.
Handlingen i Jernlungen foregår på to forskjellige steder på to forskjellige tider: et epidemisykehus i København på under den store polioepidemien, og på et barnehjem for gutter i en stor skog i Østerrike-Ungarn og i Budapest.
Om prisen
Stig Sæterbakkens minnepris
Stig Sæterbakkens minnepris ble etablert i 2012 til minne om forfatter Stig Sæterbakken (1966-2012) som gikk bort tidligere samme år.
Prisen deles ut årlig av Cappelen Damm til en forfatter med overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter. Prisen er åpen for alle sjangre innenfor det skjønnlitterære feltet, og krever ingen forlagstilhørighet, men forfatteren bør ha utgitt mellom 2-4 skjønnlitterære bøker.
På samme måte som Stig Sæterbakken gjorde mye for å hjelpe fram unge forfatterskap, er intensjonen bak prisen at den vil kunne gi et allerede lovende forfatterskap mulighet og tid til å utvikle seg. Vinneren mottar 100 000 kroner og et verk av kunstner Sverre Malling.
Stig Sæterbakken var gjennom 28 år en sterk litterær stemme. Han bemerket seg ikke bare gjennom sin egen skriving, men også ved sin entusiastiske formidling av andre forfatterskap. På skriveskolene var han en høyt verdsatt lærer for mange unge skrivende, og Litteraturfestivalen på Lillehammer ble et høydepunkt under hans kunstneriske ledelse.
Debuten Jeg, Unica og eksofiksjon
Reffstrups debutbok Jeg, Unica ble skrevet ganske raskt. Forfatteren hadde nettopp bodd i Berlin, hvor hun hadde stiftet bekjentskap med den historiske kunstneren, Unica Zürn.
– Jeg kom hjem med følelsen av at det her var en stemme å tale og skrive sammen med. Det første utkastet til Jeg, Unica skrev jeg nesten ut i ett, på et år, forteller Reffsrup.
Debutboka handler om kunstnerparet Unica og Hans som mottar en spesiell bestilling fra en kunsthandler. Sammen går de i gang med å lage verket: en dukke i menneskestørrelse.
«Jeg tilhører ingen,» sier bokas Unica idet hun bryter med sin tidligere familie. Men det er et usikkert jeg Unica hevder, påpeker juryen. «Det direkte og sanselige språket gir rom for tvetydighet og ambivalens.«
Juryen beskriver romanen som et eksempel på tendensen som kalles eksofiksjon. Virkelighetslitteratur der forfatteren går inn i livet til historiske personer, og bruker deres biografi som utgangspunkt for litterære fantasier.
«Reffstrup lar Unica Zürn tre fram på egne vegne, hun får komme til orde som seg selv for å berette om sine opplevelser.
I så måte kan boka, med sine utilslørte beskrivelser av spesifikt kvinnekroppslige erfaringer som barnefødsel, stå som et slags feministisk reapproprieringsprosjekt.»
Unica Zürn var en tysk kunstner og forfatter som i ettertiden har vært mest kjent for sitt samarbeid – og sitt samliv – med den feterte surrealistiske kunstneren Hans Bellmer.
Jernlungen: «Helt særegne kvaliteter»
– Arbeidet med romanen begynte med at jeg så for meg en liten og sårbar kropp, jenta Agnes, liggende på Blegdamshospitalet i en jernlunge; en stor jernsylinder, denne eldste formen for respirator, sier Reffstrup.
Reffstrup forteller videre at det kom et bilde av et barn som vokser opp på et barnehjem i en skog utenfor Budapest. En følelsen av at det fantes et bånd mellom barnet, og jenta i jernlungen.
– I hver sin tid bærer de to barna på den samme lengselen etter frihet og kjærlighet. Jeg tror, at når jeg skriver, blir jeg dratt mot tider og steder, hvor jeg ikke selv befinner meg, langt fra min egen hverdag.
Reffstrup har i arbeidet lest vitnesbyrd fra poliopasienter og om hvordan det så ut i Østerrike-Ungarn og i København på den tiden. Hun har besøkt stedene, reist til København hvor Blegdamshospitalet lå, og til Budapest.
– Jeg har kjent på lydene og luktene der. Men jeg har også fantasert og diktet fritt.
Om Jernlungen sier juryen: «Det er en bredt anlagt roman med helt særegne kvaliteter, som virker, og berører oss, på flere nivåer».
De beskriver en innlevelsesevne som gjør leseren delaktige i personenes sanseinntrykk, fornemmelser og tankestrømmer, og i deres opplevelse av å være i en annen verden enn vår:
«Svært forskjellige miljøer i nokså forskjellige epoker beskrives med en nennsom sans for detaljer som lar oss tro at vi faktisk tas med til helt andre steder».
