«Veldreid, lekent, underholdende, smått satirisk og tankevekkende science fiction. (…) for alle som liker en intelligent, tankevekkende og godt fortalt historie, er Drømmelinsene en sann svir», sier Stavanger Aftenblads anmelder, Sigmund Jensen, og gir boken terningkast fem.
— Da jeg var liten dagdrømte jeg ofte om å kunne kikke inn i drømmene til folk som sov, til og med være der med dem og gå frem og tilbake fra mine egne drømmer til andres. Noen ganger drømte jeg til og med at dette skjedde. Jeg møtte skikkelser som mente at det var deres drøm og at jeg bare var på besøk. Drømmelinser og den oppdiktede teknologien er bare en forlengelse av dette dagdrømmeriet, forteller Stig Beite Løken om hans nye roman.
Kjøpe seg drømmer
Drømmelinsene er en teknologi som kort sagt består av at man tar på seg et par linser før men sover og så kan man kjøpe «drømmer» som man så deltar i. En slags virtuell verden der man, bokstavelig talt, kan leve ut drømmene sine.
— Det er fascinerende at en sovende person, som ofte er helt stille og rolig, kan forflytte seg til andre verdener, steder der det er umulig å følge etter dem. Det er aldri mulig å være sammen med andre i drømmeverden. Uansett hvor mange drømmeskikkelser du møter i drømmene dine, så er du alltid alene, sier Beite Løken.
Et svart hull man trekkes inn i
Drømmelinsene finner sted i nær framtid. Der møter vi eiendomsmegleren Jonas i Stavanger som skal være med på et pilotprosjekt: eiendomsmeglerfirmaet han jobber i skal begynne med virtuelle visninger av eiendom ved hjelp av de såkalte drømmelinsene.
— Jonas har en del akutte sårbarheter. Han kommer fra et samliv som gikk i stykker av en veldig trist grunn, som jeg ikke skal avsløre her. Han lengter etter Cecilie, barnet han aldri har møtt, og denne lengselen – sammen med ensomheten hans – gjør at DreamVerse, dette stedet der folk kan kjøpe drømmer, fungerer som et svart hull som trekker ham inn.
Drømmelinsene er en morsom roman, samtidig som Beite Løken tegner et presist og sårt portrett av en ensom mann. Boken reiser også spørsmålet om hva informasjon- og underholdningsteknologien gjør med oss.
Lar seg inspirere av AI og VR-teknologi
— Er du inspirert av noen TV-serier eller filmer som tar opp dette med teknologi og fremtiden, som Black Mirror eller Westworld, for eksempel? Vil du si at Drømmelinsene er i litt samme gate?
— Jeg har hørt fra mange at Drømmelinsene minner litt om Black Mirror. Jeg har faktisk hørt det så mange ganger at jeg nå har begynt å se hele serien. Westworld har også absolutt likheter. Jeg har ikke bevisst latt meg påvirke, men jeg tenker at den teknologiske utviklingen med robotikk, AI og VR-teknologi gjør at mange forfattere/manusforfattere lar seg inspirere av de samme utviklingstrekkene, forteller Beite Løken som drar frem to filmer som de største inspirasjonskildene for boken:
— De største inspirasjonene mine for denne boken er ikke bøker, eller TV-serier, det er et par filmer: Her (skrevet og regissert av Spike Jonze) og Eternal Sunshine of the Spotless Mind (regissert av Michel Gondry og skrevet av Charlie Kaufman).
Beite Løken har tidligere skrevet bøkene Skogen i tapetet og Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd. Drømmelinsene er hans tredje roman, og tar plass i Stavanger.
— Denne boken har vært den enkleste å skrive av de tre bøkene jeg har gitt ut. Kanskje fordi den er plassert et bestemt sted. Jeg er godt kjent med stedene i Stavanger jeg beskriver i boken og det har gitt meg en del «gratis».
Vil endre leseren
Beite Løken trekker frem enkelte bøker som har betydd mye for han på spørsmål om hvilke bøker han anbefaler til andre.
— Det varierer nok fra person til person hvilke bøker jeg anbefaler. Det er en stor innsats å lese en bok basert på en anbefaling og jeg tror neppe bøkene jeg vanligvis anbefaler til folk ender med at bøkene blir lest. Ikke nødvendigvis fordi de er vanskelige, men heller fordi det er mye mer jobb å lese en bok enn å se en film eller TV-serie. Hvis jeg skal anbefale noen bøker som har vært viktige for meg, så blir det Samlede dikt av Tor Ulven, Trekkoppfuglen av Haruki Murakami og Ridderen som ikke eksisterte av Italo Calvino. Men Kafka, Alice Munro, Terje Holtet Larsen, Kristian Hæggernes, Tomas Tranströmer og mange, mange flere har også vært viktige for meg.
— Hva strekker du deg etter som forfatter?
— Jeg strekker meg etter å skrive på en sånn måte at leseren er en liten smule endret etter å fullført boken, avslutter Beite Løken.
