Invasjonen av Ukraina er inne i sin fjerde uke, og vi ser allerede konturene av den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Hvordan er det å få tilværelsen snudd på hodet, reise fra alt kjent til en helt ukjent framtid? Og hvordan er det å leve videre etter å ha flyktet fra sitt hjemsted?
Bøkene i seg selv løser ikke dagens problemer. Det er likevel liten tvil om at de i alle fall kan være med på å øke vår forståelse og empati for mennesker som befinner seg i helt andre situasjoner enn oss selv. Vi har derfor plukket ut ti romaner som, i tillegg til å være velskrevne og kritikerroste, også har det til felles at de på en eller annen måte handler om hva det vil så å leve som flyktning.
Ti bøker om å flykte fra krig og konflikt
Ny latin-amerikansk litteratur, en Hemingway-klassiker og nesten glemte perler som har fått nytt liv. Bøkene på lista under spenner vidt, men gir alle et bilde av hva det vil si å være på flukt.
Vi kommer alle fra et sted
Saša Stanišic: Der du kommer fra
Saša Stanišic ble født i 1978 i Višegrad i Jugoslavia. Da Bosnia-krigen brøt ut i 1992, fikk familien hans problemer, ettersom faren er serbisk, moren bosnjak. De flyktet til Tyskland og fikk midlertidig opphold i Heidelberg.
Saša begynte på ungdomskolen i Heidelberg. Der viste han tidlig et talent for skriving, først på bosnisk, siden mer og mer på tysk. Etter studier i Heidelberg og Leipzig fikk han sin første bokkontrakt. Den sørget for at han kunne bli i Tyskland, samtidig som foreldrene mistet oppholdstillatelsen og flyttet videre til USA.
I Der du kommer fra skriver Saša Stanišic om sine hjemsteder, slik de fremstår både i erindringen og i fantasien. Den handler om da bestefaren tråkket bestemoren så hardt på tærne at Saša nesten gikk glipp av sin egen eksistens. Og om sommeren da Angela Merkel besluttet å holde grensene åpne – en sommer som skulle komme til å minne om sommeren da 14-åringen Saša krysset grenser for å unnslippe krigen i Bosnia.
Med stor fantasi og i et språk som bugner av overskudd, bruker Saša Stanišic sine egne minner som utgangspunkt for å utforske noe vi alle har felles: At vi kommer fra et sted. Med en halv million solgte eksemplarer i Tyskland og oversettelser til 25 språk befester Saša Stanišic med denne boken sin posisjon som en av sin generasjons store fortellere.
Fra forfulgte forfattere bosatt i Norge
13 fribyforfattere: Å kysse en ørken, å kysse en mur
I antologien Å kysse en ørken, å kysse en mur presenteres oversatte tekster av tretten fribyforfattere som har kommet til Norge fordi de er forfulgt i hjemlandet. Fribyforfatterne er blitt invitert til en av byene i fribynettverket, slik at de får beskyttelse og kan gjenoppta arbeidet sitt.
Tretten nye stemmer fra hele verden. Boka har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller få elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død.
Forfatterne som har bidratt er: Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abrha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury, Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Haydar, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdeen.
Livet i et okkupert Frankrike
Irène Némirovsky: Storm i juni (Suite française)
Da Irène Némirovsky, en av 1930-årenes mest kjente franske forfattere, grep pennen i 1941, var det for å skrive en roman som skulle bli mer enn en krigsskildring. Hun så krigen som et middel for å nå frem til det innerste i mennesket – og planla sitt litterære storverk: en suite med fire deler.
Némirovsky rakk å fullføre de to første, og gjemte manuskriptet i en koffert før hun ble deportert til Auschwitz, der hun døde i 1942. Like etter led hennes mann samme skjebne. De to døtrene fikk berget kofferten, men det gikk mange år før de orket å lese. Først i 2004 ble boken utgitt i Frankrike, og i 2006 kom den ut på norsk.
Romanens to deler – Storm i juni og Dolce – følger flere familiers og enkeltpersoners strabaser og skjebner, og bindes sammen med toneart og stemning; temaer og karakterer går igjen. Her skildres arroganse, dobbeltmoral, likefremhet, kurtise og kjærlighet. Boken åpner med flukten fra Paris i juni 1940, preget av redsel, uvisshet, bombing og mangel på bensin og mat. I Dolce skildres livet i en okkupert landsby, der hverdagen med tyskerne har tatt over.
Over havet til Europa
Laurent Gaudé: Eldorado
I Eldorado setter Gaudé fokus på den stadig økende flyktningstrømmen fra Afrika til Europa. Mennesker som risikerer livet og det lille de har i håpet om et nytt og bedre liv i Europa.
Salvatore Piracci er kommandant på en fregatt som patruljerer farvannet foran Lampedusa, en av inngangene til det forjettede land. Han stopper utallige båter med levende, døde og halvdøde flyktninger, og bidrar til at de desperate og hjelpeløse menneskene blir sendt i retur til Afrika. Så en dag skjer det noe som får ham til å stille spørsmål ved legitimiteten av sitt eget arbeid. Han møter blikket til en kvinne som har mistet alt, og ønsker hevn. Styrken, raseriet og besluttsomheten i kvinnens blikk forandrer livet hans.
Den unge Suleiman i Sudan samler nok penger nok til å legge ut på den risikable reisen til et bedre liv. Suleiman vet ikke hvor vanskelig det vil bli, en reise full av farer og trusler, men underveis skal han også få oppleve stunder fulle av brorskap og håp.
En flyktning hjemsøkt av krigsminner
Gajto Gazdanov: Gjenferdet av Alexander Wolf
Gjenferdet av Alexander Wolf er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Boken ble opprinnelig utgitt i 1947, men hovedpersonens kamp med minner, skyldfølelse og moralske kvaler oppleves likevel som helt relevant for lesere i dag.
Gajto Gazdanov var en russisk eksilforfatter, født i 1903 i St. Petersburg. Han var 15 år da han etter revolusjonen vervet seg på de hvites side i den russiske borgerkrigen, mot bolsjevikene. Han flyktet fra krigen under dramatiske omstendigheter – til Istanbul og så til Paris, der han slo seg ned 19 år gammel.
Det dramatiske forfatteren opplevde i slutten av tenårene danner bakteppe for romanen: Jeg-fortelleren er soldat i den russiske borgerkrigen. Ute på steppen skyter han en fiende av hans hvite hest og lar ham ligge igjen for å dø. Han kommer seg vekk, tilbake til medsoldatene, og etter hvert til Paris. Men minnet om at han tok livet av en annen mann kommer tilbake og hjemsøker ham.
En dag gir en venn ham en novellesamling skrevet av en viss Alexander Wolf, også det en eksilrusser. I boka blir møtet på steppen beskrevet i detalj, men nå fra perspektivet til rytteren på den hvite hesten. Jeg-fortelleren innser umiddelbart at mannen han trodde han drepte, er i live. Dermed starter jakten på den mystiske Alexander Wolf.
Da boka nylig utkom i norsk oversettelse, skrev Morgenbladet: «En svimlende innholdsrik fortelling». Og Vårt Land konstaterte at: «Gazdanov er the real deal.»
Flyktet selv fra sovjetisk okkupasjon
Agota Kristof: Analfabeten
Den ungarske forfatteren Agota Kristof har de siste årene hatt en ny renessanse blant norske lesere, med sine nyutgitte bøker fra 80- og 90-tallet. Hennes første roman, Tvillingens dagbok, kom opprinnelig ut i 1986. Den ble etterfulgt av Beviset i 1988 og Den tredje løgnen i 1991. Intense og karakteristisk korthugde Analfabeten, som er siste tilskudd på norsk, består av 11 korte fortellinger og var opprinnelig en memoarbok som utkom i 2004.
Kristof levde i begivenhetenes sentrum i Europa, og alt hun skrev, var preget av hennes egen flukt fra Ungarn til Sveits. Forfatteren ble født i 1935 og kom fra Ungarn, nær grensen til Østerrike. Under oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956 forlot hun landet, og endte opp i Neuchâtel i Sveits, hvor hun langsomt lærte seg det lokale språket, fransk.
Det er nettopp denne bakgrunnen hun skriver om i Analfalbeten. Vi kan lese om skolegangen i hjemlandet hvor faren var lærer, hvor vondt det var da hun og broren hennes ble sendt på kostskole, hvordan hun skrev dagbok, Stalin-kulten, og ikke minst flukten fra Ungarn til Sveits.
– Det er en kort og intens historie om en kvinne som følte Europas 1900-tallshistorie på kroppen sterkere enn de fleste andre, sier Kristofs norske redaktør Bernhard Mohr om boka.
Obama-favoritt
Valeria Luiselli: Arkiv over bortkomne barn
Med sin skildring av flukt fra det fattige og voldsbefengte Latin-Amerika til USA har Valeria Luiselli allerede havnet på klassiker-lister.
Arkiv over bortkomne barn følger en familie fra New York som pakker bilen og drar ut på langtur sørover. Samtidig, i Mellom-Amerika og Mexico, befinner tusenvis av barn seg på sin egen reise, en reise nordover til USA. Ikke alle vil komme frem til grensen. Disse to reisene veves sammen og skaper en mesterlig roman med mange lag som danner en bevegende historie om hva det vil si å være menneske i en umenneskelig verden.
En begeistret Barack Obama har ved flere anledninger uttalt at dette er en av hans favorittbøker. The New York Times’ anmeldelse hadde overskriften «En uforlignelig ny klassiker» og her i Norge skrev Dag og Tid: «Ei sjeldan lesaroppleving som fortener plass blant dei fremste bøkene i hylla.»
Lengselen etter frihet
Vasilij Grossman: Liv og skjebne
Liv og skjebne er en storslagen skildring av en verden som faller sammen – under slaget om Stalingrad.
Krigsreporteren Vasilij Grossman var øyenvitne under kampene om Stalingrad – med førstehånds kunnskap om det som skjedde. I fortellingens sentrum står den russiske familien Sjaposjnikov som blir spredd for alle vinder: En ung gutt på vei til gasskammeret, en fysiker som presses til de korrekte vitenskapelige resultater og en mor som leter etter sønnen hun har mistet. Dette er noen av de skjebner som til sammen skaper det store bildet.
Etter at Stalingrad endelig befris fra nazistene, oppdager mange mennesker at de nå lever under et annet redselsregime: Kommunistene. Grossman skildrer de ufattelige forholdene på Østfronten, der menneskenes lengsel etter friheten er sterkere enn alt annet.
Manuskriptet til boka ble i sin tid beslaglagt av KGB, men smuglet ut til Vesten. Stalingrad-forfatter Antony Beevor har skrevet forordet til denne norske utgaven.
Satire over politikernes hjelpeløshet
Timur Vermes: De sultne og de mette
De sultne og de mette er, i tillegg til å handle om en stor europeisk flyktningkrise, samtidig en underholdende satire over mediesamfunnet og udugelige politikere.
Vi skal et par år fram i tid. Europa har stengt grensene for flyktninger og migranter. Rett sør for Sahara har det oppstått gigantiske leire der folk venter og venter uten at det skjer noe. En dag kommer en tysk tv-stjerne, Nadeche Hackenbusch, på besøk til en av de største leirene. En ung og oppfinnsom flyktning ved navn Lionel ser en mulighet han ikke kommer til å få igjen. Sammen med 150.000 andre flyktninger utnytter han tv-publikummets oppmerksomhet og tar fatt på Den store marsjen mot Europa. Og samtidig som Nadeche, Lionel og flyktningene vinner publikum, og tv-kanalene setter nye seer- og reklamerekorder, så er politikerne hjelpeløse.
Jo nærmere flyktningtoget kommer Tyskland, jo større blir utfordringen for politikerne. Og Europa må stille seg de to grunnleggende spørsmålene: Hva skal vi gjøre med dette? Og hvilket Tyskland, hvilket Europa vil vi egentlig leve i?
Flukt under første verdenskrig
Ernest Hemingway: Farvel til våpnene
Farvel til våpnene bygger på Hemingways egne opplevelser som frivillig i ambulansetjenesten i Italia under første verdenskrig. Hemingway beskriver frykten, kameratskapet og motet hos menneskene han møter. Samtidig er boken en tragisk kjærlighetshistorie om den amerikanske løytnanten Frederic Henry og den engelske sykepleieren Catherine Barkley. De forelsker seg i hverandre, og omstendighetene tvinger dem til å flykte sammen til Sveits.
Farvel til våpnene er blitt stående som en av de viktigste beskrivelsene av første verdenskrig. Romanen er også filmatisert flere ganger.
