Jeg forsøker å skjære opp noe, å dele det opp i småbiter og se hva som ligger igjen etterpå, har Agnes Lidbeck uttalt til Dagens Nyheter.
Svenske kritikere sammenligner henne med en kirurg, en beskrivelse hun har sagt at hun kjenner seg godt igjen i. Hun vil gjerne bruke pennen som et skalpell for å skjære gjennom overflaten av livene våre.
– Ved å kle av fernissen i våre liv som «velmenende og forståelsesfulle skandinaviske middelklassemennesker» tydeliggjør Lidbeck smertepunktene. Når man beskriver samtiden så godt, blir det kanskje uunngåelig politisk. Eller i alle fall et godt utgangspunkt for å diskutere våre liv der vi prøver å føle, men alt vi gjør er å vurdere, sier Dagfinn Møller, redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm.
I ukas perle, Gå tapt, skildrer Lidbeck småbarnspappaen Anders, som forsøker å gjøre alt riktig, men under overflaten finnes alltid redsel og sinne.
Kjøp ukas perle på tilbud til kroner 149 her.
Iskald surdeigspappa
I Gå tapt møter vi Anders stående ved komfyren. Han baker surdeigsbrød til frokost for familien sin. «Lysene brenner, juicen står i muggen, brødet er ikke brent, eggene står i eggeglassene ved siden av asjettene.» Han får lyst til å slå ut med armene da han skal vise bordet til kona og datteren sin, men holder seg fra det.
En dag orker han ikke mer og gir datteren en ørefik. Han finner en måte å rettferdiggjøre det på.
Lidbeck beskriver hvordan Anders tenker i tredjeperson. Det skaper en ubehagelig følelse av at han alltid er på utsiden av sitt eget liv. Han ser sine egne gleder, sorger og til og med begjær med en distanse. Han kan ikke bare leve, for alt må tolkes, forklares og rettferdiggjøres, som om han har et publikum å overbevise.
Det er tidvis en isende kulde i det Lidbeck beskriver, middelklassens redsel for å gjøre eller si noe feil, skrekken ved å leve under et dømmende blikk, utenfra og innenfra.
Oversetter Monica Aasprong
Gå tapt har blitt beskrevet som en eksistensiell skrekkroman.
– Det er tidvis en isende kulde i det Lidbeck beskriver, middelklassens redsel for å gjøre eller si noe feil, skrekken ved å leve under et dømmende blikk, utenfra og innenfra. Under alt dette dirrer volden, som noe potensielt, og reelt, så et islett av skrekk er det helt klart, midt i hverdagsscenene, sier oversetter av Gå tapt, den norske poeten Monica Aasprong.
Anders skildres på kjølig vis gjennom Lidbecks korthugde og presise måte å skrive ut hans indre dialoger på. Han er ikke en sympatisk hovedkarakter, men Lidbeck har uttalt at han er den karakteren hun gjenkjenner seg selv mest i.
Nådeløst blikk
Siden Lidbecks debut har hun gitt ut en ny roman hvert år, og dessuten en diktsamling innimellom disse. Alle bøkene er kritikerroste. Det har vært en slags invasjon inn i den svenske litteraturen, med et nådeløst blikk på livsstilen til de som gjerne er hennes ivrigste lesere. Lidbeck skriver om den nordiske middelklassefamilien med selvsikker presisjon og tyngde.
– Det er noe nesten frekt over å levere tre så sterke bøker i løpet av tre år, sier Møller.
Forfatteren nevnes sjelden uten at også begrepet «disiplin» hektes ved. Hun har tre barn, en fulltidsjobb på Svenska Institutet, og hun skriver én time hver dag etter at barna har lagt seg. Slik får hun sitt forfatterskap til å fungere.
