I romanen Sorg er den greia med fjær gjør Max Porter sorgen både konkret og poetisk, når han lykkes med å beskrive en av de vanskeligste følelsene et menneske kan bære på: sorgen etter å ha mistet noen.
Den lille boka løftet Porters forfatterskap ut på den internasjonale arenaen, og gjorde ham til en litterær snakkis. Lovordene fra aviser som The Times og The Guardian sier sitt: “En lysende leseropplevelse.” «Fantastisk og uforglemmelig.»
– Sorg er riktignok noe universelt som man kan generalisere over, men den er også individuell, dypt personlig og tilnærmet uutsigelig. Nettopp denne kombinasjonen gjør den særlig egnet som stoff for litteratur, skriver forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt i en omtale av boka.
Bestill Sorg er den greia med fjær på tilbud til 99,-
En familie utslått av sorg
Sorg er den greia med fjær er satt til en leilighet i London, der to barn og en far bor, utslått av tungsinn etter at moren i familien dør brått. Tittelen viser til Emily Dickinsons dikt «‘Hope’ is the thing with feathers», og i Porters bok dukker håper opp i form av en kråke.
Kråka antar rolle som helbreder, barnepasser, luring og ser ut til å bli der så lenge den sørgende lille familien trenger ham. Og idet uker går over i måneder og smerten fra tapet av moren går over i minner, begynner de tre å komme seg på bena igjen.
Porter mistet selv faren sin da han var seks år gammel, og sier i et intervju med The Guardian at han brukte den erfaringen da han skrev boka. Sorg er den greia med fjær ble kortlistet til The Guardians Book award da den kom i 2015, som skrev at den er «(u)likt noe jeg noensinne har lest før».
Dypt originalt fortalt
Redaktør Dagfinn Møller innrømmer at han først hadde problemer med å plassere manuset da det kom inn, til tross for at han var begeistret:
– Var det en roman? En lang novelle? Lyrikk? Det viser seg heldigvis at lesere, kritikere og de litterære prisene ikke har problemer med at den kan være vanskelig å sette i bås: Folk faller veldig for den.
Han tror det henger sammen med det poetiske språket og den rørende beskrivelsen av forholdet mellom far og sønner. Og ikke minst, måten historien er fortalt på.
– Historien om en kråke som kommer uanmeldt inn i livet og snur alt opp ned, men også fungerer som en katalysator og hjelper i sorgprosessen, er dypt originalt fortalt, sier han.
Mening og meningsløshet side om side
Janne Stigen Drangsholt beskriver hvordan kråka får så stor betydning i fortellingen.
– Kråke viser oss hvordan ting både er og ikke er på samme tid, og hvordan mening og meningsløshet eksisterer side om side. Det betyr også at Kråke ikke forenkler sorgen. Når enkemannen prøver å sette ord på sorgen, setter Kråke ham på plass og sier at han høres ut som en kjøleskapsmagnet, og når han søker tilflukt i tanken på at konen kanskje fremdeles er til stede som en ånd som våker over dem, kan Kråke fortelle at hun er «langt tilbake, før din tid. Hun er i barndommens gyldne dager».
For sorg er, som litteraturen, både ambivalent og flertydig, skriver Drangsholt videre.
– Den tømmer hodet for tanker og tillater oss å ha flere tanker i hodet på én gang. Det er derfor sorgen har en naturlig plass i litteraturen. Og det er derfor litteraturen kan romme sorg og gi oss innsyn litt mer av dens fjærkledde vesen. Samtidig som vi skjønner at vi forstår fint lite. Alt det der.
Det er Arne Ruste som har oversatt romanen til norsk.
