Hele verden har fått øynene opp for Vigdis Hjorth, men det er lenge siden hun tok sin plass i kjernen av norsk samtidslitteratur. Ukas perle er en av bøkene som lyser sterkest i det rike forfatterskapet hennes: kjærlighetsromanen Om bare fra 2001.
På spørsmål om hva som var drivkraften hennes da hun skrev Om bare svarer Vigdis Hjorth:
– Det tidløse spørsmålet alle som opplever at en stor kjærlighet tar slutt, spør seg: Når begynte bruddet? Kanskje allerede i det første møtet – eller allerede i de to elskedes fortid?
Da boka først kom ut ble den raskt utropt til en av Hjorths beste av anmelderne. I 2006 var det leserne som kåret den til en av de viktigste romanene fra de siste 25 årene i Dagbladet. Nå, 20 år etter, er den klar for dansk publikum. Weekendavisen skriver intet mindre enn at «Vigdis Hjorths bitre og brutale sjalusidrama er en av de mest betydningsfulle romanene fra de siste par tiårene av norsk samtidslitteratur».
Kjøp Om bare på tilbud til 99 kroner her.
Besettende kjærlighet
”Han står opp med henne og kler på seg med henne. Hun står på badet. Han kommer inn bak henne og legger hodet på skulderen hennes. Øynene deres møtes i speilet. Sånn ser de to ut. De ligner et par med en ulykke sammen.”
I Om bare møter vi småbarnsmoren og dramatikeren Ida Heier. Hun vet at hun skal skilles; hun venter bare på at lidenskapen skal treffe henne. Man kan merke sin evne til å elske før man møter den elskede, tenker hun. Kjærligheten treffer i form av litteraturprofessor Arnold Busk, som hun møter og tilbringer en natt med på et seminar.
Teksten gir og gir, den spiller ikke, gjør seg ikke til, men gir seg helt hen. Det er en stor opplevelse for en leser.
Dagbladet
Busk er også gift, og en lang stund er Ida ulykkelig lengtende. Så gir han opp sitt gamle liv for henne, og et overstadig turbulent og grenseløst kjærlighetsforhold begynner. Kjærligheten deres blir en besettelse som nærmer seg galskap.
Gjennom Hjorths ukompliserte, direkte språk raser besettelsen gjennom leseren. VG konstaterte at den er “skrevet med hennes hjerteblod”, mens Dagbladet kalte den «En stor, tragisk kjærlighetsroman som treffer leseren som et hurtigtog.»
Frihet og selvutslettelse
For Ida Heier er kjærligheten noe som koster henne alt annet, den er selvutslettende, altoppslukende. Er det der livets kjerne befinner seg? er det som romanen spør. Kanskje er det verdt å ofre alt for å oppleve det? For å kanskje blir fri, om bare for et øyeblikk?
Som Bernhard Ellefsen skriver i et Vagant-essay fra 2014: «Frigjøringen Hjorths heltinner strever for, er ikke noe som kan vinnes endegyldig eller beskrives som en stabil tilstand. Snarere oppsøker for eksempel Laura i Fransk åpning – på samme måte som Nina i Fordeler og ulemper, Ida i Om bare, Louise i Hjulskift og selvfølgelig Hulda Kråkefjær – de usikre grenseerfaringene der oversikten og tryggheten er tapt (…).»
20 år etter er Hjorth langt fra ferdig med «det essensielle», som hun kaller det.
– Fri blir man jo aldri! Jeg jobber med saken, i livet og litteraturen.
