Med Arv og miljø fikk Vigdis Hjorth et nytt og stort publikum. Interessen er enorm for den nye romanen, Lærerinnens sang, som lanseres i dag. Anmelderne er svært begeistret, og flere leser den som en kommentar til virkelighetslitteratur-debatten etter Arv og mijø. For Lærerinnens sang er en beskrivelse av hva som skjer med et menneske som blir voldsomt eksponert. Hva skjer med selvforståelsen når man får se seg selv med en annens blikk?
«Strålende Hjorth» skriver VG, les hele anmeldelsen her.
«Vigdis Hjorth av beste merke»
Denne helgen vil de fleste aviser ha anmeldelser av Lærerinnens sang. Starten har vært fantastisk. Guri Hjeltnes i VG mener for eksempel at dette er «Vigdis Hjort av beste merke»: «For en strålende liten roman Vigdis Hjorth har skrevet. Boken meisler ut de aller største spørsmål i livet: Hvem er jeg? Hvordan er jeg sett gjennom andres øyne? (…) Først og fremst er dette Vigdis Hjorth av beste merke: Portrettene av mennesker, de mange situasjonene skildret kresent og rett på, assosiasjons-mylderet, rikdommen i språket. Det er rett og slett en fin roman å lese.»
Lærerinnens sang fungerer som et refleksjonsrom for Metoo- bevegelsen og vår tids nærmest maniske trang til at livet skal dokumenteres.
«En bevegende fortelling om livs-ærlighet og mot»
Maya Troberg Duve i Dagbladet er like begeistret: «…Hjorth er en våre beste, mest interessant samtidsforfattere – alltid intellektuelt forskende og forførende, alltid uhyre velformulert, og ikke minst, alltid modig. (…) «Lærerinnens sang» er en roman om en kvinne som blir felt av den andres blikk, men som karrer seg opp igjen, antakelig litt klokere. Den er også en bevegende fortelling om livs-ærlighet og mot.»
«Refleksjonsrom for Metoo-bevegelsen»
Også to så vidt forskjellige medier som Vårt Land og Tara er med på hyllesten. I Vårt land skriver Tone Selboe: «Lærerinnens sang fungerer som et refleksjonsrom for Metoo- bevegelsen og vår tids nærmest maniske trang til at livet skal dokumenteres. (…) Gjennom Hjorths roman kan vi bli klare over våre egne blindpunkter og reflektere over hvor vi kommer til kort. Og at den vi er i verden, speiles gjennom andre.»
I Tara skriver Anne Schäffer: «Vigdis Hjorth gjør Lottes tvil og tro til vår. Hun skriver medrivende og samtidig analytisk, hun løfter blikket fra det nære private til det globale, som flyktningsituasjonen i Europa. Hun setter spørsmålstegn ved vår mellommenneskelige forståelse, ved vårt engasjement og politiske korrekthet. Det er ubehagelig, og det er stadig prisverdig.»
Lærerinnens sang handler om hva som skjer med et menneske når selvbildet krakkelerer og knuses, og det kastes tilbake til den nakne eksistensen, for derfra å måtte finne ny selvforståelse.
En kvinne som blir grundig rokket i sin selvforståelse
Hovedpersonen i romanen er 57-år gamle Lotte Bøk, som underviser i Brechts dramatikk på skuespillerlinja på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er skilt, og har ingen kjæreste. Tanken på enda en gang å måtte gjøre det store arbeidet det er å bli kjent med et nytt menneske, og attpåtil et menneske med en aldrende kropp, frister ikke. Hun lever tilbaketrukket, men er opptatt av studentene sine. Hun har ofte fått høre at hun er en god lærer, engasjert og levende, og hun ser det som sin utfordring i livet å få de unge til å forstå relevansen i Brechts stykker i dag.
En dag er det en ung mann som stopper henne opp. Han er avgangsstudent på Kunstakademiet, arbeider med video, og det nye prosjektet hans handler om noen sentrale lærere på Kunsthøgskolen. Han vil filme undervisningen deres, men også livet deres utenfor, for å undersøke sammenhengen mellom liv og undervisning. Vil Lotte Bøk være med? Etter endel nøling går hun med på dette. Visningen av filmen blir opprivende for Lotte.
Lærerinnens sang handler om hva som skjer med et menneske når selvbildet krakkelerer og knuses, og det kastes tilbake til den nakne eksistensen, for derfra å måtte finne ny selvforståelse.
