Roy Jacobsen (f. 1954) har mottatt det meste av litterære priser her i landet. For sin store gjennombruddsroman, Seierherrene (1991), ble han nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, mens med De usynlige ble han som første nordmann nominert til Man Booker-prisen – den mest betydelige litterære prisen etter Nobelprisen.
Han har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (som vant Vesaas-prisen), til å bli en original, sterk og analytisk forfatter, med særlig interesse for underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær.
Det finnes mye å ta av når man skal velge ut Roy Jacobsens viktigste bøker. Valget falt på disse fem:
Det nye vannet
Det nye vannet kom ut i 1987. Den fikk strålende kritikk og Øystein Rottem skrev i Arbeiderbladet: «En genistrek av en roman». Den er både en kriminalhistorie og en kjærlighetsfortelling. Men først og fremst er denne romanen en psykologisk studie – en nesten skremmende fascinerende skildring av hovedpersonen Jons enfoldige og kompliserte sinn.
I det vesle nordnorske øysamfunnet hvor handlingen utspiller seg, er unggutten Jon riktignok en slags bygdetulling. Men slik romanen er bygget opp, blir alle andre personer og alle begivenheter til mysterier som bare HAN kan avsløre.
Seierherrene
Roy Jacobsen fikk sitt store gjennombrudd med Seierherrene, en litterær roman som ble folkelesning med mange hundre tusen solgte eksemplarer. Det er et rikt epos om vår egen tid, og det ufattelige sprang Norge som samfunn gjorde i løpet av et halvt århundre. Det handler om «working class heroes», uten glorifisering.
Romanen følger en kvinne og hennes familie fra Helgelandskysten sommeren 1927 til Oslo våren 1990. Med Rogern fra Årvoll som forteller i andre del, fikk vi en generasjonsroman som allerede er blitt en klassiker. Romanen fikk Bokhandelprisen i 1991, og den ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
Frost
I denne romanen fra 2003 tar Roy Jacobsen oss med til en av de mest dramatiske periodene i norsk historie. Også Frost fikk strålende kritikker. Blant annet skrev Yngvar Ustvedt i VG: «Boken er en gullgruve for alle som interesserer seg for middelalderens kulturliv i Norge».
Frost er den eventyrlige fortellingen om islendingen Gest, født i 993, som bare tretten år gammel blir fredløs da han hevner drapet på faren ved å ta livet av en av Islands mektigste høvdinger. Med villmannen Teitr som følgesvenn, flykter han fra Island og over til Norge, der han går til fots fra Trondheim til Hålogaland, og siden sørover. Han fryser, han skal ingen steder, og han blir drapsmann igjen.
Frost er en stor episk roman som gir et unikt bilde av Norge i en stormaktsperiode, og viser oss små og store mennesker i en ekstremt hard verden.
Vidunderbarn
Kritikerne jublet i kor over Vidunderbarn. Den fikk en drøss seksere og Guri Hjeltnes i VG oppsummerer meningene: «For en vidunderlig bok!»
Handlingen i Vidunderbarn begynner den dagen en mystisk liten halvsøster ankommer mutters alene med Grorudbussen, «med en atomladning i en lyseblå koffert». Vi er i Berlinmurens og President Kennedys og Jurij Gagarins år. Finn bor alene med moren sin i en blokkleilighet på Årvoll i Oslo. Livet er elektrisk, vakkert og hardhendt sosialdemokratisk. Finn er lojal, opptatt av at regler skal følges. Men hos moren, som i hans øyne alltid har vært selve grunnfjellet, sporer han nå plutselige tegn på svakhet og gåtefull vingling.
Med denne sterke barndomsskildringen viser Roy Jacobsen at det å være barn både er fantastisk fint og livsfarlig.
De usynlige
Med De usynlige ble Roy Jacobsen den første nordmannen som er nominert til Man Booker-prisen – den mest betydelige litterære prisen etter Nobelprisen. Også denne romanen ble en enorm bestselger, og har solgt langt over 100 000 eksemplarer og er solgt til en rekke land.
Det skal vanskelig la seg gjøre å ikke bli grepet av historien om Ingrid og familien hennes på Barrøy. Det er en nydelig naturnær, men samtidig brutal fortelling om hvordan livet på kysten artet seg. I De usynlige skriver Roy Jacobsen om kystproletariatet, fra et miljø han selv har kjent hele livet. Det er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie fra 1913 til 1928.
Ingrid Barrøy vokser opp på liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer.
Når du da blir hektet av lesningen, kan du gyve løs på de to neste romanene i trilogien som beskriver fortsettelsen av livet til Ingrid: Hvitt hav og Rigels øyne.
