«Om Martin Svedmans dikt kan man slå fast: Både sangtekstens øyeblikkelighet og klassisismens ettertanke er på plass i dem. Det er en bragd å manøvrere diktet dit.», sier Lars Saabye Christensen i sin hyllest til årets mottaker av Saabye-stipendet.
Det ble en litt annerledes utdeling av Saabye-stipendet dette året. Det ser ikke ut til å ha lagt en demper på mottaker Martin Svedmans respons.
Det er Lars Saabye Christensen selv som hvert år avgjør hvem som skal motta Saabye-stipendet, som er på kr. 25.000,- og går til en av fjorårets skjønnlitterære debutanter på Cappelen Damm.
– Selv den mest ekstreme erfaring kan bli allmenn
Det var helt i starten av 2019 at Martin Svedman slapp sin debutsamling Når jeg drikker. Han skulle vise seg å bli en av årets mest roste debutanter, og fikk bl.a. terningkast 5 i både Dagbladet og Adresseavisen.
Når jeg drikker er en diktsamling som tegner et portrett av en alkoholiker gjennom nedslag som er triste, euforiske, vonde, håpefulle, absurde og patetiske. Henrik blir like syk når han ikke drikker som når han drikker. Et presist, konkret og til tider lekent poetisk språk fører oss tett på alkoholikerens annerledeshet og smerten ved å reagere både mentalt og fysisk annerledes på et stoff – alkohol – som de fleste har et forhold til.
Om årets mottaker sier Saabye Christensen videre bl.a.: «Hvert dikt er en presis del av en større sammenheng, men likevel enestående som dikt. Det er en krevende genre, som mange har gått seg vill i. Martin Svedman har imidlertid absolutt kontroll, og denne autoriteten kommer til uttrykk uten at vi egentlig legger merke til den, vi bare opplever den som en naturlig kraft og del av diktet. […] Selv den mest ekstreme erfaring kan bli allmenn i et litterært arbeid, uten at erfaringen trivialiseres, eller marineres i sentimentalitet.».
Les hele Lars Saabye Christensens tale her
Martin Svedmans takketale
Det er en stor ære å få dette stipendet. Jeg kjenner meg overveldet, og er spesielt glad for at det er Lars Saabye Christensen som har lest og satt pris på boken min, Når jeg drikker. Jeg har hatt stor glede av forfatterskapet til Lars. Beatles var nok den største leseopplevelsen jeg husker fra ungdommen, jeg leste boken i filler. Den handlet om ungdom, felleskap, om musikk og rus, kort sagt alt man kan ønske seg fra en god fortelling. Lars er også stor som poet.
Det er rått at en forfatter som Lars interesserer seg så sterkt for nykommerne og debutantene. I fjor var en av de største opplevelsene jeg hadde å høre Vigdis Hjorth snakke medrivende om Når jeg drikker på debutantdagene på Litteraturhuset. Når jeg drikker er en hudløs og sårbar tekst, og at etablerte forfattere som Lars og Vigdis setter seg inn i prosjektet mitt og i tillegg får en glede ved å lese betyr ubeskrivelig mye for meg.
Jeg kjenner meg heldig som får tilhøre et skjønnlitterært miljø hos Cappelen Damm, som satser sterkere på nye stemmer enn noe annet forlag i Norge. Det var mange fantastiske debutbøker som ble utgitt i fjor som også fortjener oppmerksomhet og mange lesere. Jeg er rørt og ydmyk over at Lars valgte Når jeg drikker.
Jeg tok en risiko ved å skrive en bok om alkoholisme, og lurte lenge på om det å skrive en slik bok var verdt de personlige omkostningene. Stipendet gjør meg stolt på bokens vegne. Jeg er fortsatt svært glad i samlingen min, og håper den kan nå ut til nye lesere. Det betyr enormt mye for meg at Lars anerkjenner de skjønnlitterære kvalitetene ved boken. Jeg er rørt og svært takknemmelig. Tusen takk Lars!
