Gro Dahle har utgitt bøker for både barn og voksne; bildebøker og romaner, dikt og noveller. Nå er hun aktuell med sci-fi-fortellingen Tolv lysår, som kan beskrives som speisa og helt naturlig på samme tid.
Boka får gode skussmål fra anmelderne. Dagsavisen skriver bl.a.: «frydefull og spennende underholdning», og Tønsbergs Blad kaster en femmer på terningen og mener at boka er «spennende som en kriminalroman» og vekker nysgjerrighet og refleksjon.
Science fiction-sjangeren fascinerer Dahle sterkt.
– Jeg tenker på science fiction som fortellinger om framtida, spekulasjoner basert på vitenskap, psykologi og realisme, idéer konkretisert i situasjoner, alternative virkeligheter, utopier, dystopier, ulike versjoner av en framtidsverden, sier hun.
I Tolv lysår befinner vi oss i 2032. Norske Vera er en av 19 000 søkere til NASAs treningsprogram for astronauter. Vil hun bli en av de få som skal reise til en romstasjon? Mars er en opplagt destinasjon, men stormaktene USA og Kina har også større planer. Hvis menneskene virkelig skal nå langt, for eksempel tolv lysår ut i verdensrommet, må astronautene være forberedt på å si farvel til verden for godt.
– Et speil for oss i vår menneskelige situasjon
Allerede som barn dagdrømte Gro Dahle om sci-fi-univers.
– Faren min var opptatt av romfart og lagde store scrap-books med avisutklipp fra astronaut-intervjuer og romferdene på seksti og syttitallet. Buzz Aldrin og Neil Armstrong var mine helter. Vi dro til Florida og så oppskytingen av Apollo 13 i 1970, fra NASAs base på Cape Canaveral, forteller forfatteren.
Det som er karakteristisk for mye science fiction-litteratur er det eksistensielle baklandet og den underliggende etiske diskusjonen. Fortellingene reiser ofte spørsmål rundt hva det vil si å være menneske.
– Det vil også nesten alltid være et samfunnskritisk nivå som stiller spørsmål ved hvordan vi bruker planeten vår. Det kan handle om hvordan vi tenker rundt fordeling av goder, holdning til våpen og krig, økonomisk vekst, miljø, klima, natur – og hva vårt overforbruk og vårt samfunn innebærer med tanke på framtid og nye generasjoner, påpeker Dahle.
Hun er fascinert av sci-fi-sjangerens måte å skape framtidige samfunn på, samfunn som minner om dagens samfunn, men hvor visse aspekter får utvikle seg eller blir overdrevet.
– Sånn sett er ikke science fiction en flukt og en reise ut og vekk, men et speil for oss i vår menneskelige situasjon, en kommentar til vår sivilisasjon og historie her på jorda. Og det er dette fokuset som tar pusten fra meg, disse spennene som får tankene mine til å spille, svimle, virvle, det lille mot det store, mennesket opp mot verdensrommet, opp mot overveldende vitenskap, systemer, teknologi, astrofysikk, hverdag opp mot lysår, menneskelig kropp opp mot det store, vide universet, sier forfatteren.
Familievennlig sjanger
Mange av de største bokopplevelsene hun har hatt, har vært science fiction. Men å være en science fiction-fan handler ikke bare om interessante bøker, tanker rundt humanitet og etikk – og litterære reiser til fremmede tider og nye verdener.
– Det handler også om setting og kontekst: Å dele disse opplevelsene, lese The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams for en tolvårig sønn, lese Skyward av Brandon Sanderson sammen med datteren min, se Star Wars-filmene med familien og si «may the force be with you» på vei ut døra, sitte i sofaen sammen gjennom 76 episoder Battlestar Galactica, leke «secret cylon», holde et univers sammen. Mye science fiction er familievennlig, og felles sci-fi-opplevelser gjør både filmer og bøker til magi, konstaterer hun.
Gro Dahles topp ti sci-fi-favoritter
1: Lois Lowry, The Giver Quartet (1993)
The Giver Quartet er fire korte bøker fra det samme universet. Fortellingen er en framtids-utopi og viser oss et samfunn uten sult, krig eller fysisk smerte, men med så strenge regler, holdninger og krav til felles verdier at utopien blir til dystopi, et totalitært samfunn styrt av sosial kontroll.
Disse stillferdige bøkene er enkle og poetiske fabler som setter tankene i gang rundt rett og galt, godt og vondt – og hva slags verden vi ønsker oss, hva slags framtid vi håper på. Styrken ligger i karakterene og følelsen av dimensjon og mysterium bak og under den enkle, konkrete handlingen hvor vi følger en tolvåring som går inn i rollen som Mottaker og dermed er den som skal motta kunnskap om fortida fra Giveren.
2: Ursula K. Le Guin, The Left Hand of Darkness (1969)
Ursula K. Le Guin er datter av to sosial-antropologer og ble selv sosialantropolog og forsker i fremmede kulturer her på jorda. Som forfatter tok hun spranget ut i verdensrommet og skapte en egen verden, the Hainish universe, som var vitenskapelig overlegne oss og derfor et samfunn uten krig. De reiste til ulike planeter for å studere andre sivilisasjoner og for å overtale dem til å bli en del av «the Ekumen», en sammenslutning av planeter.
The Left Hand of Darkness er nettopp en slik studiereise til planeten Gethen. Vi får lære om Gethen og ser deres annerledeshet gjennom utsendingens øyne. Ikke minst er holdning til kjønn og rolle svært interessant, og også vanskelig å forstå for utsendingen.
3: Hermann Hesse, Glassperlespillet (1943)
Dette er Hermann Hesses siste verk, etter min mening hans viktigste, og grunnen til at han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1946. Glassperlespillet handler om et framtidig samfunn der en intellektuell elite har trukket seg tilbake fra den verdslige verden preget av krig, maktkamp og politikk. De har valgt et liv i kloster og kontemplasjon hvor det endelige målet er å lære seg å spille «glassperlespillet». Spillet samordner alle kunster – kunnskap og skjønnhet – til én kunst, i et «Lingua universalis». Visjonen om å beherske Glassperlespillet får et helt samfunn til å trekke seg vekk fra verden, fornekte det verdslige og bare hengi seg til det skjønne. Det er en fabel, og romanen har også fabelens metaforiske og poetiske kraft.
4: Andy Weir, The Martian (2015)
The Martian, eller Marsboeren på norsk, er verken langt fram i tid eller fjernt i universet. Det er en utforskning av Mars bare noen år inn i framtida. Et sannsynlig scenario med tanke på både NASAs planer og Musks visjon om å etablere en koloni der om bare noen få år. I romanen er hovedpersonen vår en del av et team på en bemannet oppdrags-ferd til Mars. Det blåser opp til en kraftig storm, og vår stakkars helt blir etter en ulykke regnet som død og forlatt på denne ugjestmilde planeten.
Hele romanen er fortalt i jeg-form, med en veksling mellom loggføring og indre stemme, og vi følger hans kamp for å overleve. Det er mange tekniske og praktiske vanskeligheter, og jeg fulgte hver detaljerte redegjørelse med stor interesse. Hvordan ville han klare å løse utfordringene og mestre denne krevende situasjonen hvor verken mat, vann, luft eller varme er noen selvfølge? Det som gjør denne romanen så god er skrivemåten, humoren, den muntlige og levende stemmen. Det er rett og slett veldig underholdende. Og veldig troverdig!
5: Cixin Liu, The Three-Body Problem (2008)
The Three-Body Problem, eller Trelegemeproblemet på norsk, er en kinesisk sci-fi-trilogi som spenner fra kulturrevolusjonen på sekstitallet til langt inn i framtida. Utgangspunktet for romanen er «Dark Forest-teorien»: Hvis du er i en mørk skog omgitt av farlige dyr, skal du helst ikke røpe hvor du er ved å rope og påkalle oppmerksomhet. Rådet er å være stille og holde seg skjult.
Dette er en metafor, for det er ikke skogen det er snakk om i denne sammenhengen, men verdensrommet. Hovedpersonen i romanen klarer å sende et forsterket radiosignal på jakt etter utenomjordisk liv. Åtte år seinere får hun kontakt med en annen sivilisasjon, og hun inviterer dem til jorda. Dette åpner tankene opp, ikke bare mot verdensrommet, men også mot en forståelse av teorier innenfor astrofysikk. Dette fikk meg som leser med på lange tankesprang som gjorde meg både svimmel og yr.
6: Frank Herbert, Dune (1965)
Dune har blitt en kultklassiker og regnes som den mest solgte sci-fi-romanen noensinne. Dette er den første av en rekke romaner innen Dune-universet, og denne første boka har blitt filmatisert flere ganger. Den siste filmatiseringen som kom på kino i fjor, var påkostet og ambisiøs, estetisk spektakulær, engasjerende fortalt og godt spilt.
Men der filmen er mer en beskrivelse av landskap, arkitektur og karakterer og føltes mer som en opptakt, en lokkende intro enn et fullverdig epos, er boka mer helhetlig oppbygd. Motsetningene kommer også tydeligere fram i dette samfunnet preget av politikk, maktspill og intriger knyttet til utvinningen av et krydder. Denne ressursen kalt Spice er et stimulerende krydder, et narkotikum, som ulike grupper og familier gjerne vil ha kontroll over. Og det er kampen om krydderet som er utløsende for konfliktene og feidene. I baklandet ligger konflikter mellom folkegrupper, religioner og sosiale motsetninger – og mellom kultur og natur.
7: Isaac Asimov, Foundation (1951)
Isaac Asimov er en av de største sci-fi-forfatterne. Han har skrevet mange velkjente verk, bl.a. I, Robot, som ble en stor suksess som film på 90-tallet. Nå har hans romanserie Foundation blitt filmatisert i en vakker, tankevekkende og fascinerende TV-serie.
Opprinnelig var grunnlaget for Foundation-serien fire noveller som ble flettet sammen og integrert i en roman. Det handler om et stort rike av planeter under styre av «Empire». «Empire» er et triumvirat av tre menn, Dawn, Day og Dusk, som alle er den samme mannen. Han er klonet av den opprinnelige herskeren og så født på ny og på ny, som tilsynelatende helt like, men i ulike aldere og på hvert sitt stadium i livssyklusen.
Historien om denne treenigheten er en gjennomgående tråd. En annen tråd er professoren som kan forutsi imperiets fall gjennom matematiske beregninger og «psykohistorie». Han framsetter en plan om å samle all menneskelig kunnskap i en «foundation», en samling, et bibliotek, en Encyclopedia Galactica. Karakterer og deres bakhistorier og skjebner, planer og religioner veves inn i hverandre. Det blir en rik tekstur med interessante karakterer, diskusjoner og hemmeligheter som vi gradvis får innsikt i og ser større sammenhenger bak.
8: Arkady og Boris Strugatsky, Roadside Picnic (1971)
Den igangsettende hendelsen i denne fortellingen er en mystisk, utenomjordisk hendelse som blir kalt «The Visitation». Alt rundt hendelsen er hemmelig. Men etter det utenomjordiske besøket som skjedde flere steder i verden samtidig, oppsto det uforklarlige fenomener på besøksstedene. Døde våknet til liv, og det ble også funnet etterlatte gjenstander etter de fremmede. Inn i denne avstengte sonen tar tyver med seg turister på ulovlige besøk, såkalt weekend picnic, inn til den gylne sfæren der ønsker blir oppfylt. Disse guidene, som også stjeler etterlatte objekter, kalles «stalkere».
Hemmelighetene rundt sonene og hva som har skjedd åpner opp for spørsmål og diskusjon om hvorvidt sonene oppsto på grunn av utenomjordisk besøk, eller om det kanskje heller var staten selv som hadde ansvar for disse ustabile og farlige områdene. Romanen ble av mange regnet som en kritikk av det kommunistiske systemet, og boka ble sensurert og forbudt. Men historien levde videre, fikk kultklassikerstatus og ble også utgangspunkt for Andrei Tarkovskys poetiske og filosofiske film-klassiker Stalker.
9: Ted Chiang, Stories of Your Life and Others (2002)
Den amerikanske sci-fi-forfatteren Ted Chiang skrev kortromanen/»langnovellen» Story of your life som ble filmatisert i den forunderlige filmen Arrival. Denne prisgrossisten av en novelle er å finne i nettopp denne samlingen med åtte fantastiske sci-fi-noveller. Alle har vært trykt i andre sammenhenger før, men er samlet i denne helheten.
Det karakteristiske for novellene er menneskeligheten, og i denne ene novellen spesielt diskusjonen rundt fri vilje, om den frie viljen i det hele tatt fins. Det er en novelle som viser vår søken etter sannhet og mening i universet, et forsøk på å forstå hva det er vi lever og hva det er vi egentlig driver med her på jorda. Med andre ord: noveller om store ting og store spørsmål sett opp mot verdensrommets spenn og astrofysiske teorier. Tankene rundt språk er også stimulerende.
10: Simon Stålenhag, Tales From the Loop (2015)
Hverdagslig, svensk november, melankolske bjørkeskoger, høstgress, landsbygd og velkjente nordiske kulturlandskap, Nevadaørkenen, Sibirsk tundra. Og så disse teknologiske maskinene, robotene, framkomstmidlene – rustne og slitte, fulle av hemmeligheter og bakland. Er det en annen tid enn vår, en framtid med vår egen teknologi eller er det besøk fra fremmede sivilisasjoner, etterlatt utenomjordisk gods?
Simons Stålenhags konseptkunst har inspirert til både spill og TV-serien Tales From the Loop. Det er denne kontrasten mellom gjenglemt, slitt og rusten framtids-teknologi og melankolske november-landskap som jeg liker så godt. Stemningsfullt og nostalgisk – for én gang blir også framtida fortid, og det som ennå ikke er funnet opp av topp moderne utstyr skal om noen år bli tilbakelagt og glemt.
