1
Jeg har begynt å tenke på deg igjen, det startet på
Kaffebrenneriet på Sagene, jeg gikk dit for å skrive,
hadde fått beskjed av redaktøren min om å
skrive om noe som betyr noe for meg, tenkte
kanskje jeg kunne skrive om Gud, bestilte en dagens
kaffe av hun blonde som alltid er på jobb, og
ba om å få en take away-kopp selv om jeg skulle
sitte der. Typisk gutter, så redde for å binde seg,
sa hun tilbake, og jeg bare flirte, i mangel av å
kunne svare med noe morsomt. Jeg tenkte på deg
da, jeg tenkte på deg da de skjelvende hendene
mine balanserte en litt for full kaffekopp mot
bordet jeg skulle sitte ved, jeg satte meg ned, og
jeg tenkte bare på deg.
2
Noen fortalte meg at du mistet et barn like før
termin for et par år siden. Det gjorde forferdelig
vondt å høre om det, og jeg vurderte å ta kontakt,
å skaffe meg nummeret ditt og sende en melding,
jeg hadde så lyst til å si at det var trist å høre
om barnet, at jeg håpet folk tok vare på deg, men
jeg klarte det ikke, det var ditt privatliv, og det
hadde jeg vært ute av altfor lenge, jeg tenkte at
du ville bli provosert om jeg tok kontakt, så jeg lot
være, akkurat som alle de andre gangene jeg kom
til å tenke på deg.
3
Jeg begynte å skrive om deg på Kaffebrenneriet,
jeg skrev om den sommeren vi var 16 år, om den
dagen jeg gikk forbi naboens svarte bil uten å reagere
på at hunden hans satt innelåst i baksetet.
Jeg skrev om sjokket jeg fikk et par timer senere,
da jeg på vei hjem så hunden ligge livløs på bakken
mens naboen spylte den med hageslangen.
Jeg fortalte ham ikke at jeg hadde sett hunden i
bilen, og siden han ikke hadde noen å skylde på,
snakket han ustoppelig om alt maset med blandingsraser,
at det var så mye greier med de der
blandingsrasene, hjerteproblemer og all slags,
nevnte han, og sa han heller skulle kjøpe en ekte
schæferhund neste gang.
4
Jeg husker øynene dine da jeg fortalte deg om
hunden, hvordan de knyttet seg sammen, før du
sa at han naboen min bare kunne prøve seg på å
kjøpe en ny hund. Jeg var enig, sa noe om at jeg
skulle ta den fra ham i så fall, selv om jeg aldri
kunne ha gjort det. Vi var ganske glade i hunder,
vi to, og vi snakket mye om hunder den sommeren,
en gang sa jeg at jeg syntes hunder hadde litt
dumme blikk, at det var noe av den samme nerven
i et hundeblikk som hos ditt søskenbarn med
Downs syndrom, og da knyttet øynene dine seg
også sammen.
Disse tekstene er et utdrag fra teksten Unnskyld i SIGNALER 2016 – Fem tekster.
