Netflix’ dramatisering av Fredrik Backmans Folk med angst er blant strømmetjenestens aller mest populære serier i Norge rundt nyttår. Serien har fått terningkast fem av NRK Filmpolitiet, der anmelder Sigurd Vik mener serien kombinerer artig snodighet med en sosialrealisme som viser genuin omsorg for karakterene. Han skriver:
«Dette bankende hjerte for medmenneskeligheten gjør Folk med angst til en serie som fenger meg med sine poengterte observasjoner og rause perspektiver rundt straffbare handlinger.»
Da boka kom ut i 2019 kalte VG den en «ny sjarmbombe» og ga den terningkast 5. «Det er det som fjetrer mest – all den humor og fantasi Backman har, evnen til å skildre mennesket varmt og ømt i hverdagens strev, sammen med snedig romansnekring. Med en vidunderlig løsning og slutt,» skrev Guri Hjeltnes.
Fredrik Backman (f. 1981) debuterte i 2012 med En mann ved navn Ove, som ble en suksess over store deler av verden. Boka ble filmatisert og filmen ble to ganger Oscar-nominert i 2017.
En samling skakkjørte mennesker
Blant de mange skakkjørte karakterene i Folk med angst møter vi blant annet en mislykket bankraner, en overentusiastisk eiendomsmegler, to bitre IKEA-misbrukere, en høygravid kvinne, en suicidal mangemillionær og et kaninhode. Hvor henter han det fra?
– Det er som med appelsinjuice: For å presse ett glass juice trenger man veldig mange appelsiner, forteller Backman.
– Ingen av dem stammer fra kun én person, de stammer kanskje fra tjue ulike.
Han stjeler mye fra virkelige personer, ofte fremmede, når han står i kø i matbutikken, er på IKEA eller på foreldremøte på skolen.
– Rett som det er ser jeg eller hører noe og tenker: «det der kan jeg bruke til noe». Det kan være måter å uttrykke seg på, små tvangshandlinger, de små uvanene som gjør oss til mennesker. Det er slike detaljer som gir karakterene mine liv, sier Backman.
Bedragersyndromet alle lider av
Raneren har en del voksenkomplekser, og synes det virker som at alle andre voksne vet hva de driver med. Selv tror Backman at alle, spesielt foreldre, lider av et såkalt bedragersyndrom.
– Man går rundt og venter på at noen skal avsløre at man egentlig ikke har peiling på hva man driver med. Helt ærlig: Hvis du har barn og ALDRI har følt deg utilstrekkelig som forelder … da er det noe feil med deg.
– Hvorfor velger du å skrive om mennesker som ikke passer inn?
– Jeg er ikke interessert i vanlige mennesker. Jeg har ingenting imot dem, jeg er bare ikke interessert, de pleier ikke å ha noe spennende å fortelle. De som er annerledes handler annerledes, mens normale mennesker bare handler normalt. Det blir ikke så gode historier av det normale, sier Backman.
Fikk idéen på visning
Han forteller at idéen om å samle en hel gruppe utsatte, miserable folk i samme rom, slik han gjør i Folk med angst, dukket opp for tre år siden, etter en visning han var på med kona.
– Den perioden gikk vi på mange visninger. Selv kikket jeg mer på menneskene enn på leilighetene, og på én visning var det en spesielt snodig sammensetning av mennesker; unge og gamle og veldig ulike folk, forteller Backman.
– Jeg fikk en sterk følelse av at vi alle var fiender – at vi konkurrerte om denne leiligheten. Vi kjente ikke hverandre, men var likevel uvenner. Og det eneste jeg tenkte på var: «Det hadde vært utrolig gøy om alle disse menneskene var innelåst sammen under et gisseldrama.»
