Debutromanen Havets katedral ble verdenssuksessen ingen hadde forutsett. Juristen og firebarnsfaren Ildefonso Falcones var rundt femti år, og et ukjent navn i litterære kretser, da hans roman om basilikaen Santa Maria del Mar – og menneskene rundt – slo voldsomt an på verdensbasis. Katedralen, som er blitt et populært stopp for Barcelona-turister, ble bygget fra 1329-1384, dels av ulønnede såkalte bastaixer som slepte stein på stein- for å reise et byggverk til ære for jomfru Maria.
Mens andre romaner under Barcelona-bølgen, som Vindens skygge, tok oss med til vår nære fortid, handlet Havets katedral om Barcelona i middelalderen, hvor jødeforfølgelser, pest, krig og enorme forskjeller mellom adelsmenn og fattigfolk dominerer samfunnet.
Ny hovedperson – samme by
Oppfølgeren Jordens arvinger startet i 1387. Vi møter Hugo Llor, den farløse gutten som den respekterte borgeren Arnau Estanyol har tatt under sine vinger. I Havets katedral fulgte vi Arnau, mens han slo seg opp som baron, konsul og krigshelt, i Jordens arvinger er det Hugo som er hovedpersonen.
Hugo er nå blitt 12 år og har flyttet fra moren og søsteren som han elsker, for å være «lærling» ved det kongelige skipsverft. Her er hans oppgave å bære den tunge jernkulen som er festet rundt foten til en av de genovesiske slavene. Genoveserne var ansett som dyktige i skipsbyggerfaget, og Hugos plan er å bli skipsbygger, men skjebnen vil det annerledes.
Gjennomkorrupt og voldelig samfunn
En dag ringer klokkene i arbeidernes katedral over Ribera-nabolaget for å varsle kongens død. Kongens arvtaker innleder en ny og vanskelig tid for borgerne. Dette er en tid hvor offentlige henrettelser på torget blir presentert som underholdning for folket. Og når Arnaus erkefiender, Puig-familien, kommer tilbake til byen, bruker de sine koblinger til den nye kongen på å få hevnet seg over Arnau. Hugo blir hjelpeløst vitne til at hans beste venn og farsfigur henrettes offentlig.
Fordi Hugo protesterer høylytt, blir hans liv også satt i fare, og han blir nødt å komme seg vekk fra Ribera-bydelen og skipsverftet. Hvordan beholde sin verdighet i et gjennomkorrupt og voldelig samfunn? Er det i det hele tatt mulig? Det er en av problemstillingene i denne romanen.
Jordens arvinger er en drivende fortelling i et lett tilgjengelig språk.
1300-tallets Spania – en kamp om makt og territorium
Slutten av 1300-tallet av en urolig tid i Barcelona. I mange hundre år har området vært under muslimsk styre, men i romanens tid lever muslimer, jøde og katolikker om hverandre og kjemper om makt og territorium. På det tidspunkt var Spania ikke et samlet land, men bestod av forskjellige kongeriker og territorier, blant annet Katalonia hvor Barcelona ligger.
Selv om den spanske inkvisisjonen ikke ble dannet formelt før hundre år senere, er forfølgelsen av jøder som ikke vil konvertere til katolisismen utbredt og voldsomt brutal. Når Hugo må finne seg jobb utenfor Ribera, treffer han jøden Mahir, som introduserer ham for vin og vinproduksjon. Mahirs niese blir Hugos første kjærlighet – men for en katolikk å forelske seg i en jøde er ikke bare vanskelig, forholdet er umulig, og Hugo ender tvert imot opp i et ulykkelig påtvunget ekteskap.
Vi følger Hugo helt frem til år 1423. Han livnærer seg både som vinbonde, kjellermester på Santa Cruz-sykehuset, krovert og spion, og livet hans er, ikke uventet i en Falcones-roman, fylt av dramatikk.
Barcelona skildres med stor troverdighet og detaljriksom
Jordens arvinger er en drivende fortelling i et lett tilgjengelig språk. Falcones, som selv er jurist, er god på å skildre rettergangene, eller mangel på sådanne, og maktstrukturene i dette føydale samfunnet.
Jordens arvinger gir et godt tidsbilde på livet i havnebyen Barcelona på slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet. Jødeforfølgelser, overtro, slaveri, forskjellen på rike og fattige og kirkens store innflytelse på hele samfunnet, skildres med stor troverdighet og detaljrikdom. Også Spanias historie om kriger og skiftende kongedømmer fortelles.
Men det er historien om Hugo og hans kamp for et verdig liv som bærer leserne gjennom de 1000 sidene. For Hugo ønsker seg jo det samme som mennesker har ønsket gjennom alle tider – trygghet, kjærlighet, vennskap og arbeid. Fattigguttens kamp mot overmakten er den bærende konflikten i denne mursteinen av en roman fra et Barcelona som vi heldigvis slipper å møte når vi setter oss på flyet sørover. Men katedralen og skipsverftet står der fortsatt!