Da Den savnede søsteren – den syvende og antatt siste boka i serien «De syv søstre» – utkom i mai i fjor var spørsmålet alle lurte på: Hvem er den syvende søsteren?
– Det interessante for meg er at jeg har visst hvem hun var siden begynnelsen av serien, forteller Lucinda Riley i intervjuet som ble tatt opp i familiens hjem like før boka hadde verdenslansering i fjor.
– På en måte er jeg derfor veldig beskyttende overfor henne. Siden hun har vært en del av meg, er det som om jeg ikke ønsker at andre skal bli kjent med henne. Og det føles fremdeles rart å vise henne fram til verden.
Sønnen Harry Whittaker, prisbelønt programleder på BBC Radio, medforfatter på Lucinda Rileys barnebøker og også den som skal fullføre den åttende boka i serien «De syv søstre», spør om hun hele tiden har visst at det var her historien ville ende.
– Jeg visste selvsagt, siden jeg følger gresk mytologi i alle bøkene i serien, at jeg måtte ha med den syvende, savnede søsteren, Merope, sier Riley.
– Likevel jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme fram til henne, hvor hun skulle være eller hvordan hun skulle bli funnet. Men hun har alltid vært der.
Se hele intervjuet med Lucinda Riley øverst i saken.
– De er som gamle venner
I boka er jakten på den savnede søsteren i gang, og alle søstrene jobber sammen for å spore henne opp.
– De er alle desperate etter på finne henne og å finne ut hvem hun er. De vil gjerne ha henne med for å legge en krans på havet på dødsdagen til Pa Salt, sier Riley.
– Det var fantastisk for meg å skrive om, for alle er med, på ett eller annet tidspunkt. De lager en slags menneskelig lenke hvor alle bidrar med sitt i forsøket på å finne Merope.
Hun påpeker at søstrene ikke har vært samlet siden starten av den første boka i serien, og da var det bare virtuelt.
– Alle har forandret seg mye siden jeg skrev den første boka. De syv søstre har vært mine fantasivenner, og har levd i tankene mine så lenge at de nesten er blitt virkelige. De er som gamle venner, røper Lucinda Riley.
Kvinnelig styrke
Hun forteller engasjert om hvorfor alle bøkene i serien handler om kvinner som på hver sin måte viser styrke.
– Det jeg ønsket å gjøre i disse fortellingene – eller rettere sagt hva jeg gjorde, intuitivt og instinktivt – var å studere kvinnene jeg skrev om og dere ulike styrker. Det handler om å hylle kvinner – i all deres prakt.
Hun påpeke at styrke ikke nødvendigvis betyr at man skal erobre verden eller bli toppleder i et digert firma. I stedet handler det mer om å leve slik man ønsker.
– Jeg tror feminismen og all friheten vi har i dag har gitt kvinner mulighet og kraft til å være den de virkelig ønsker å være. Og dette mener jeg er veldig, veldig viktig, sier Riley.
Dikterer mens tårene triller
Riley levner liten tvil om at alle bøkene har vært følelsesladde for henne å skrive. På mange måter har den siste boka vært mest emosjonell å jobbe med. Dette fordi den delvis handler om hennes egen irske historie – selv om den i boka er lagt hundre år tilbake i tid.
Hun forteller at hun aldri skriver ned sine egne bøker, da hun ikke er komfortable med å skrive på tastatur. I stedet leser hun alt inn på diktafon.
– Jeg leser altså bøkene høyt, og da går jeg igjennom alle de samme følelsene som søstrene selv går igjennom. Skjer det noe forferdelig, sitter jeg der og dikterer mens tårene triller. Jeg planlegger aldri handlingen, så jeg kan også bli overrasket, sint og sjokkert over ting som skjer.
– Djevelen ligger i detaljene
Lucinda Riley er kjent for sin grundige research. I Den savnede søsteren er handlingen satt til bl.a. New Zealand, Canada, London og Irland. Riley forteller at hun er glad hun endte med å dra til New Zealand på research-tur allerede i november 2019. Pandemien hadde nok satt en stopper for reisen hvis hun hadde ventet.
Da hun ikke kunne dra til alle stedene boka foregår, måtte hun finne en annen research-metode. Pga. detaljnivået måtte hun gå utover bøker som kilder, for som hun påpeker:
– Det er ørsmå ting. Jeg vet at dersom jeg skriver noe som ikke er korrekt, får jeg brev og mailer fra lesere som forteller meg rett ut at jeg har skrevet feil. Djevelen ligger i detaljene.
Hjemlandet Irland
Hun tenkte først at det kom til å bli en enkel sak å skrive om sitt hjemland Irland, men innså fort hvor lite hun egentlig visste. Faktisk ble research-prosessen herfra den vanskeligste hun hadde vært igjennom, delvis på grunn av pandemien.
Hun fikk hjelp av fagfolk og ikke minst lokalbefolkningen, som viste henne omkring og fortalte om historien rundt uavhengighetskrigen. Hun følte seg etter hvert som et vandrende leksikon.
De unge guttene som kjempet mot britene og fikk i stand fredsavtalen trekkes ofte fram som helter. Men Riley har vært opptatt av også å løfte fram kvinnenes innsats. I tillegg til å medvirke i kampen driftet de også gårdene i mennenes fravær.
– På mange måter er denne boka en hyllest til disse kvinnene, og også til alle andre ukjente heltinner.
Eksplosiv slutt
Om karakteren Pa Salt vil ikke Lucinda Riley røpe noe om i dette intervjuet, selv om det, etter at hun gikk bort, ble klart at det kommer en åttende bok. Men hun avslører litt om bokas slutt:
– Slutten er ganske eksplosiv. Og da mener jeg det ikke bokstavelig, sier forfatteren, før hun henvender seg direkte til oss seere:
– Til dere lesere der ute: Hvis du leser denne boka og kommer til siste side, ber jeg deg: Vær så snill å holde på hemmeligheten. Til glede for andre lesere.
Whittaker nevner på tampen at det bl.a. er planlagt en større tv-serie basert på «De syv søstre».
– Jeg håper virkelig at noen av spørsmålene leserne har vil bli besvart med denne syvende boka, sier Riley.
–Men jeg tror ikke vi har sett det siste av «De syv søstre».
Bli kjent med hele Lucinda Rileys «De syv søstre»-serie her.
