Først, hva drev deg til å skrive om Australia?
– Det var det eneste kontinentet jeg aldri hadde besøkt før, og det var kanskje på grunn av de samme underbevisste sperrene som gjorde at CeCe heller aldri hadde vært der; jeg er like redd for edderkopper som hun er. Men da jeg kom dit, ble jeg fullstendig bergtatt av landskapet, spesielt av Never Never rundt Alice Springs, og av historien og menneskene.
I Perlesøsteren har jeg bare skrevet om en bitteliten del av dette enorme og utrolige kontinentet. Det er så mye mer å oppdage, og jeg håper at jeg får anledning til å komme tilbake igjen.
da jeg kom dit, ble jeg fullstendig bergtatt av landskapet
Hva er sammenhengen mellom den fjerde søsteren, CeCe, og den mytologiske motparten hennes?
– Celaenos mytologiske historie og personlighet er den av de syv søstrene som er dårligst dokumentert, noe CeCe også selv påpeker. Så jeg tok det lille som fantes av legenden om Celaeno og slapp henne løs så hun kunne skape sin egen skjebne i Australia. Det er ikke bare et mulighetenes land, men ironisk nok også et sted der legendene om De syv søstrene holdes høyt i hevd. Jentene i legenden beundres og respekteres i aboriginernes kultur.
Lucinda Riley har solgt over en million bøker i Norge.
Hun er født i Irland og startet sin karriere som skuespiller, før hun ga ut sin første roman som 24-åring.
Perlesøsteren er den fjerde romanen i serien om de syv søstre. Alle bøkene kan leses uavhengig av hverandre.
CeCe er på mange måter en motpol til sin søster Star – hvordan fant du stemmen hennes?
– I utgangspunktet var CeCe absolutt den søsteren jeg var mest nervøs for å skrive om. Jeg var redd leserne skulle ha dannet seg en negativ oppfatning av henne før de kom så langt som til å lese Perlesøsteren. Hun virker nok litt kontrollerende og brysk. I Skyggesøsteren opplever vi sammenbruddet i forholdet mellom Star og CeCe fra Stars synsvinkel.
Men som CeCe understreker, er det alltid to sider ved en sak, og Perlesøsteren er hennes fremstilling av historien. Det var en åpenbaring å skrive om CeCe. Hun har et helt unikt og svært interessant perspektiv på livet.
Hun omtaler alltid seg selv som dum, men det er bare på grunn av dysleksien. I virkeligheten er CeCe svært begavet, morsom, talentfull og svært, svært ekte. Da vi møter henne, er hun så sårbar og full av tvil på seg selv, og jeg tror aldri jeg har følt en slik trang til å beskytte en litterær person som jeg gjør overfor CeCe.
I utgangspunktet var CeCe absolutt den søsteren jeg var mest nervøs for å skrive om.
CeCe lærer om aboriginenes tradisjoner og kultur av Chrissie. Hvordan var det å skrive om de vanskelige spørsmålene om rasisme og kolonisering av Australia?
– Det har aldri vært min hensikt å komme med politiske eller sosiale erklæringer – det er personene selv som forteller meg historiene og opplevelsene sine, og jeg skriver dem bare ned.
Australia er et land fullt av motsetninger – det er fortsatt ungt og i ferd med å oppdage seg selv, akkurat som CeCe. Mens jeg arbeidet med forundersøkelsene, leste jeg mange historiske beretninger om hvordan det har vært å leve i Australia fra koloniseringen i 1788 frem til i dag. Jeg har også lest om den 50 000 år gamle arven fra aboriginene og Torres Strait Islander.
De to personene Camira og Alkina er basert på disse historiene, mens deler av Kittys liv er hentet fra de imponerende skildringene av de sterke, flotte pionérkvinnene i ødemarken. De som ble brakt til Australia av ektemennene sine, og som måtte skape seg en tilværelse i et barskt og brutalt landskap. Jeg beundrer hver eneste en av dem som grep sjansen til å få et bedre liv, og gikk om bord i en båt til Australia. Det krever et stort mot og en sterk vilje å reise til den andre siden av kloden og gå inn i det ukjente.
Forholdet mellom CeCe og Chrissie er svært skjørt og sammensatt. Kan du fortelle oss mer om CeCes vei til å finne ut hvem hun selv er?
Da CeCe legger ut på reisen til Australia, er det første gang i livet at hun drar noe sted uten Star. Det var fascinerende å skrive om utviklingen av forholdet hennes både til Ace og Chrissie, som er to svært forskjellige personer, men som begge henter frem ulike fasetter ved henne.
Ace gir CeCe selvtillit og vennskap, og Chrissie hjelper henne med å bli klar over hvem hun er, hvor røttene hennes befinner seg, og hva det virkelig innebærer å høre til et sted. Hele veien gjennom boken strever CeCe med sin egen identitet, slik vi alle gjør på hver vår måte gjennom ulike faser av livet vårt.
Cece er et menneske i utvikling, og da Perlesøsteren slutter, er hun fremdeles usikker på sin egen seksualitet. Men hun er i det minste på vei til å realisere seg selv og finne tilbake til talentet sitt og lidenskapen for kunst, og hun har funnet den indre tryggheten hun manglet så sårt.
Kan du fortelle litt om den femte boken i serien, Tiggys historie?
Tiggy er den mest åndelige av søstrene – hun omtaler seg selv som et «snøflak». Hun godtar at søstrene opplever holdningene og de ofte svært så nøyaktige forutsigelsene hennes som underlige og foruroligende. Som så mange andre med tilsvarende «gaver», lurer Tiggy av og til på om klarsynet hennes også er en forbannelse, siden det hele tiden skaper vanskeligheter for henne.
I Månesøsteren beveger vi oss opp i det majestetiske, skotske Highlands, til en vill og snødekt eiendom der. Der er det et fascinerende utvalg av lokale beboere som tar henne til seg. Tiggys reise tilbake til sin egen fortid vil også føre henne til heten i Granada i Spania, der det praktfulle slottet Alhambra gir utsikt mot de syv hellige hulene i Sacromonte, som ofte gjenlyder av flamencorytmer …
