Gleden ved å skrive serien om De syv søstre er at hver søster – og dermed også reisene deres – er fullstendig forskjellig fra de andre. Aldri har dette stått klarere for meg enn da jeg avsluttet Stars historie og begynte å tenke på CeCe.
Overvinne frykten
Det gikk opp for meg at jeg grudde meg nesten like mye til å legge ut på reisen hennes som hun selv gjør. Jeg hadde også motforestillinger mot å reise til Australia – en av de eneste store landmassene i verden som jeg aldri hadde besøkt før. Hovedsakelig på grunn av de meget omtalte enorme og farlige edderkoppene. Men jeg måtte overvinne frykten, akkurat som CeCe og søstrene hennes, så jeg satte meg på flyet og reiste rundt i Australia for å finne de detaljene jeg hadde bruk for.
Forelsket seg i ørkenområdene
Underveis forelsket jeg meg i dette komplekse og utrolige landet. Spesielt Never Never, de store ørkenområdene rundt Alice Springs, som til daglig bare kalles Alice. Der oppdaget jeg til min store fryd at mytene og legendene om De syv søstre i Pleiadene lever og blomstrer som ingen andre steder på kloden.
Å lære – ikke bare om skjønnheten i, men det rent praktiske innholdet av – en tro og en kultur som holdt de innfødte aboriginene i live i over femti tusen år i dette nådeløst barske landskapet, var kanskje det øyeblikket i de mange reisene mine rundt i verden som har fått meg til å føle størst ydmykhet.
Underveis forelsket jeg meg i dette komplekse og utrolige landet.
Tar arbeidet alvorlig
Jeg er romanforfatter, men jeg tar forhåndsundersøkelsene og bakgrunnsstoffet til romanene mine like alvorlig som noen historiker. For historie, og den innvirkningen den har, ikke bare på livet til søstrene mine, men også på oss her i vår verden og tid, er min store lidenskap.
Både historien om Koombanas forlis og legenden om den rosenfargede perlen er hentet fra historiske arkiver. Siste gang noen så perlen i virkeligheten, var under den skjebnesvangre siste seilasen til Koombana. Jeg har så fulgt opp en mulig videre vandring derfra.
– Selv om hver enste detalj i boken er sjekket både èn og flere ganger, har jeg etterhvert lært meg å forstå at enhver beretning om en historisk hendelse er subjektiv, sier Riley.
Enhver historisk beretning er subjektiv
Selv om hver eneste detalj i boken er sjekket både én og flere ganger, har jeg etter hvert lært meg å forstå at enhver beretning om en historisk begivenhet er subjektiv, ganske enkelt fordi alle nedskrevne eller muntlig formidlende synsvinkler er menneskelige. Derfor er enhver feil i min tolkning av kjensgjerningene i Perlesøsteren helt og holdent min egen.
LES OGSÅ: Over en million solgte bøker
