I Slottet i regnskogen møter vi de to søstrene Rose og Vivien, som vokser opp sammen på et mystisk slott. De sto hverandre svært nær, men i løpet av andre verdenskrig blir forholdet deres anstrengt når begge forelsker seg i den samme amerikanske soldaten.
Roses datter Linda har lenge ant at moren skjuler noe om sin fortid, men Rose har alltid unngått datterens spørsmål og foretrukket å fokusere på nåtiden.
Mange år senere blir Roses barnebarn Stella også fascinert av alle hemmelighetene som omgir bestemoren. Oppsatt på å få fram sannheten, besøker hun ruinene av slottet for å se om hun kan finne ut mer.
– Hva inspirerte deg til å skrive denne romanen?
– Det var et besøk i Paronella Park i Queensland som satte det hele i gang. En spansk immigrant bygde parken og slottet på 1930-tallet. Han ville lage en fornøyelsespark som var åpen for publikum, og satte også opp et slott, inspirert av slottene i Spania. Datteren min, som er skuespiller og var på en innspilling i nærheten, ville vise meg de gamle slottsruinene. De vakre omgivelsene satte fart på fantasien min. Det var som om jeg fikk et glimt inn i fortiden, og jeg så for meg hvordan de måtte ha danset i den gamle ballsalen da de hadde selskaper der. Da jeg senere fant at det under Stillehavskrigen hadde vært australske og amerikanske soldater på slottet, tenkte jeg at det var et perfekt sted for handlingen i en roman.
– Så stedet ble klart før du hadde tenkt ut handlingen?
– Det stemmer. Historien om den spanske immigranten som bygde et slott i regnskogen ville ikke slippe taket i meg. I Australia forbinder vi slott først og fremst med Europa, og dette stedet hadde en helt spesiell stemning som jeg ønsket å formidle. Omgivelsene er viktige for meg, og jeg forsøker å gjøre dem levende ved å gjengi både synsinntrykk, lyder og lukter. Slik blir stedet nesten en egen karakter i romanen.
– Slottet i regnskogen handler om to søstre, er det noen spesiell grunn til det?
– Jeg tror blodsbånd er med på å gjøre et svik enda større, og at det påvirker livet ditt i større grad enn om en venn svikter deg. Det er noe som preger deg resten av livet. Jeg fant et sitat av forfatteren Maya Angelou som oppsummerer dette perfekt: «Tornen fra en busk man selv har plantet, gitt næring og beskåret, stikker dypere og blør sterkere.»
– Fortellingen beveger seg mellom fortid og nåtid. Hvorfor valgte du en slik fortellerstil, og hvordan var skriveprosessen?
– Jeg har alltid likt å lese romaner med parallelle historier fra ulike epoker, derfor hadde jeg lyst til å prøve meg i samme sjanger. Hvordan hendelser i fortiden påvirker nåtiden er den røde tråden i fortellingen. Jeg liker også godt å drive research, det gir en ekstra glede i skrivearbeidet. Jeg starter med en vag idé, og ender etter hvert opp med flere fullskrevne notatbøker med informasjon. Karakterene blir levende for meg etter hvert som jeg skriver, og til slutt kjenner jeg dem så godt at jeg vet hvordan de kommer til å reagere i ulike situasjoner.
– Slottet i regnskogen er din første roman – hva har du lært av å skrive den?
– Jeg har alltid skrevet: noveller, en memoarbok og tre fullførte romaner som ligger i den nederste skuffen (skuffen er spikret igjen!). Det viktigste er å skrive hver dag, om det så bare er snakk om en side.
– Å skrive denne romanen har tatt all din tid. Hva fylte du tomrommet med da du var ferdig?
– Jeg begynte å skrive på en ny roman!
– Hva kan vi vente oss?
– Jeg holder på med en roman etter samme mal som Slottet i regnskogen, altså en fortelling med to tidsplan. Denne gangen er fortidshistorien hentet fra første verdenskrig. Hver dag gleder jeg meg til å stå opp og sette meg ved pc-en for å skrive.
