Herskap og tjenere gjennom generasjoner. Mørke familiehemmeligheter, umulig kjærlighet og karakterer vi blir glad i. Serien «Sommersholm» har alle ingrediensene som skal til for å hekte oss.
Er du i tillegg på leting etter noe nytt etter å ha slukt alt av Downton Abbey, Bridgerton og Winther-familien, er sjansen ekstra stor for at dette blir din nye favoritt.
Forfatter Ann-Christin Gjersøe har tidligere hatt stor suksess med historiske romanserier, som «Livsarven» og «Hvite hjerter«. Med «Sommersholm» utvider hun formatet, med tykkere bøker og stive permer.
De tre første bøkene, Piken i snøen, Kameliaskrinet og Før magnoliaen blomstrer, utkom i fjor. Nå er fjerdeboka Der lerkene synger i salg, så det er bare å bunkre opp med akkurat det lesestoffet du trenger til late dager i sola.
Tre kvinner og en godt bevart familiehemmlighet
Sommersholm Hovedgaard er en ærverdig herregård som har tilhørt samme slekt i generasjoner. I 1866 er det amtmann Gerhard Adler som er godsets eier.
På gården lever tre unge kvinner vidt forskjellige liv: Alise er husmannsdatter og tjenestepike på hovedgården, som moren og bestemoren i sin tid også var. Rose er godseier Adlers datter, og stumme Margrete er kammerpike.
Alises «Besta» fikk som kammerpike på Sommersholm kjennskap til familien Adlers mørkeste hemmeligheter. Til sin dødsdag holdt hun sitt løfte, og røpet aldri for noen det hun så og hørte.
Men lønndommene fulgte henne likevel ikke i graven.
Les intervju med forfatter Ann-Christin Gjersøe lenger ned i saken!
Bok 1: Piken i snøen
Godseiersønnen og husmannsdatteren
I Piken i snøen vender arvingen Birkthorn Adler hjem til Norge etter tre år i Australia. Han reiste dit mot sin fars vilje, og tre års adskillelse har ikke lagt en demper på stridighetene mellom far og sønn. Mens faren overlater gårdsarbeidet til godsforvalteren, har Birk fra barnsben av gått sammen med husmannsfolket i arbeidet.
Da han reiste, var Alise en ung pike, men hun har ikke glemt godseiersønnen som reddet livet hennes en isende kald vinternatt for mange år siden.
Samtidig har den skruppelløse godsforvalteren Hugo Crossby kastet sitt blikk på godseierdatter Rose Adler. Men hennes hjerte begynner å banke for en helt annen.
Bok 2: Kameliaskrinet
Skandale og et hemmelighetsfylt skrin
Under juleballet skapte Rose skandale fordi hun inviterte stallkaren Torkel. I andreboka Kameliaskrinet er Amtmann Adler rasende og vil forvise datteren til familien i Danmark. Men ingen kan tøyle en annens hjerte, aller minst et som er ungt og forelsket.
Imens fortviler Alise over forlovelsen mellom Birk og frøken Aurelia Collett – den vakre, men skruppelløse handelshusdatteren fra Christiania, som gjør alt i sin makt for å kapre hjertet til Sommersholms arving.
En av Alises kjæreste eiendeler er kameliaskrinet, som hun har arvet etter sin Besta, og som en gang i tiden tilhørte fru Juliane, grevinnen på Sommersholm. Men Alise oppdager at skrinet er mer enn et vitnesbyrd om hennes bestemors liv som kammerpike. I årtier har det skjult en annen historie, fra en annen livsskjebne.
Bok 3: Før magnoliaen blomstrer
Et nett av løgner og fortielser
Februar 1867. Rose og moren besøker Collett-familien i Christiania, men oppholdet tar en brå vending idet Aurelias far dør. Han etterlater seg et handelshus i ruiner, og Aurelia ønskes velkommen til Sommersholm.
Roses foreldre håper at et dannelsesopphold på et dansk gods vil få henne til å glemme den fengslede stallkaren Torkel. Selv fortviler hun over å bli sendt vekk, men hennes motvilje snur snart til glede.
Som kammerpike for frøken Aurelia føres den stumme kniplersken Margrete inn i en overveldende verden. Men botanikkstudenten Axel Adler vekker en drøm i henne, drømmen om et liv der hun får elske og blir elsket tilbake.
Alise og Birks kjærlighet møter motstand fra flere hold. Norvald tynges av løftet han ga moren på dødsleiet. Godseier Gerhard Adler setter alt inn på å hindre eldstesønnen i å gifte seg med en husmannsdatter – og stiller Alise overfor et umulig valg. Men den gamle, dystre familiehemmeligheten vokter han vel.
Bok 4: Der lerkene synger
En forbannelse som går i arv – en kjærlighet som får sin ildprøve
Våren 1867. Rose forbereder danmarksreisen, full av søte forventninger. Godt gjemt i reisevesken har hun et skjebnesvangert brev og en glemt dagbok etter hennes avdøde farmor.
Imens forsøker Alise å være sterk da avskjeden med Birk nærmer seg. Kan deres hjerter tåle en så lang adskillelse?
Frøken Aurelias grenseløse list og renker blir en prøvelse for den stumme kammerpiken Margrete.
Alle bøkene i «Sommersholm»-serien kan bestilles hjem her.
– Fascinert av herregårdskulturen
– Ideen til «Sommersholm» springer ut fra en fascinasjon jeg har for herregårdskulturen, disse store, vakre godsene og gårdene som var som et lite samfunn i seg selv, forteller forfatter Ann-Christin Gjersøe.
Hun har i tillegg en forkjærlighet for siste halvdel av 1800-tallet, en periode hun også har skrevet om tidligere.
– Med dette som utgangspunkt begynte jeg å arbeide med det jeg etter hvert kalte en herregårdskrønike; en historie om de som bor, lever og arbeider på et storgods i 1860-årene og frem mot slutten av 1880-årene – godseierfamilien, tjenerskapet og husmannsfolket, sier forfatteren.
Overdådighet og nådeløs fattigdom
– I Piken i snøen, som altså er den første boka i serien, møter vi tjenestepike og husmannsdatter Alise og godseierdatteren Rose. Blir disse to også med videre i serien?
– Ja, Alise og Rose, og senere også kammerpiken Margrete, er seriens hovedpersoner, forklarer Gjersøe.
– De tre er jo fra hver sin stand, de lever vidt forskjellige liv på Sommersholm, og livene deres tar etter hvert ulike retninger, men livshistoriene deres er likevel nært knyttet til hverandre.
Forfatteren har gjort mye research for å skape et troverdig bilde av den historiske perioden – bl.a. når det gjelder den enorme avstanden mellom fattig og rik, hvordan det var å være kvinne på den tida og hvordan ting så ut, ble brukt osv.
– Tilgangen på informasjon om siste halvdel av 1800-tallet og norsk herregårdskultur er relativt stor, så utfordringen har vært å samle alle trådene til å bli et troverdig tidsbilde – samtidig som det har vært viktig for meg at det er personene i bøkene som skal bære handlingen, forteller hun.
Hun har samlet opplysninger fra ulike bygdebøker, aviser og andre digitale arkiver. I tillegg har det vært nyttig, og ikke minst inspirerende, å være på omvisninger på storgods som Bogstad gård, hvor det er åpnet for at publikum kan få oppleve autentisk interiør og gårdsanlegg fra tidligere tider.
Har vi mistet noe på veien?
– Har du gjort deg noen tanker om hvordan det ville vært om man selv skulle levd på den tida?
– Jeg er veldig glad for at jeg lever i den tiden vi gjør! Jeg er altfor glad i komfort til å ønske meg 150 år tilbake i tid. For de aller fleste var det et daglig slit for å få mat på bordet, skaffe varme klær og tak over hodet. Like fullt er det noe fascinerende ved å tenke seg tilbake til denne tiden. Så kanskje vi har mistet noe på veien også?, avslutter Ann-Christin Gjersøe.