I Norge er det hundrevis, ja, kanskje tusenvis av flinke fotballspillere. For noen er drømmen å nå helt til topps, og spille for proffklubber. Akkurat som det er for Fredrik, hovedpersonen i ungdomsromanene, Bare spille ball, Alene gjennom og Kampfikseren.
Men med drømmen følger også engstelse, prestasjonsangst og skuffelse. Så hvordan skal man heie på barna sine med store ambisjoner?
– Gleden ved å spille er kanskje det aller viktigste de har med seg, sier tidligere proff og forfatter Michael Stilson.
– De bør gjøre det for sin egen del, og ikke fordi noen andre ønsker det. Hvis det er deres egen, indre drivkraft som er motoren i satsingen, så vil det være lettere å stå i det når de møter motstand som fotballspiller.
Ny roman om fotballspilleren Fredrik
Nå er Stilson aktuell med ungdomsromanen Kampfikseren hvor vi møter igjen Fredrik en ung gutt som satser på proffdrømmen. Romanen er en oppfølger av Alene Gjennom og Bare spille ball som Stilson vant Uprisen 2019 og Trollkrittet for.
– Fredrik er ikke basert på én person, men definitivt inspirert av fotballspillere jeg har vært borti i min egen karriere.
Stilson håper at romanen han har skrevet skal treffe særlig gutter som kanskje ikke er så glade i skjønnlitteratur til vanlig.
– Og samtidig håper jeg at historien får dem til å gruble på disse valgene de tar hver eneste dag, og det å kjenne på at ensomhet i møtet med det å måtte ta valg som går på bekostning av andre mennesker og andre muligheter, er helt normalt.
Nedturen
Stilson spilte som ungdom på Rosenborg, og var i voksen alder innom Mjøndalen IF, hvor han etter lite spilletid ble utlånt til Ranheim fotball hvor han spilte i flere år.
– Den største nedturen i karrieren er kanskje at jeg ikke fikk det til i Mjøndalen, at jeg hadde fått en fin mulighet der og ikke klarte å levere det som både klubben og jeg forventet. Jeg skulle ønske jeg kunne innfri og gjengjelde tilliten jeg fikk da de hentet meg til klubben.
Langsom motivasjon
For å nå toppen mener Stilson at man må ha en enorm vilje til å bruke tid og energi på de riktige tingene. Han kaller det «en langsom motivasjon».
– At man finner motivasjon i det som er vanskelig, når man kanskje ikke lykkes umiddelbart, i det å knekke koder og utvikle seg som både menneske og spiller. Hvis du har de egenskapene, sammen med et talent for å spille ball, ja, da har du muligheter.
Ikke mas på treneren!
Stilson mener det er viktig at barn i størst mulig grad skal få ha aktiviteten sin for seg selv, med foreldre som viktige støttespillere. Det er viktig å finne riktig balanse hvor man er til stede, men ikke tar over ambisjonen for barnet sitt.
Og her kommer et godt råd. Man må være bevisst på hvordan man forbereder barna sine på opp- og nedturene som venter:
– Det viktigste man kan gjøre som forelder tror jeg er å bidra til at barnet får med seg disse redskapene som først og fremst handler om å møte motstand. Det verktøyet må utvikles og det forutsetter at barnet får lov til å kjenne på at ting er vanskelig.
– Hvis man prøver å unngå det, for eksempel gjennom å mase på trenere om å bruke ungen annerledes eller å bytte til et lag der det er lettere, er en ren og skjær bjørnetjeneste.
Og fotballen blir ofte litt for tilrettelagt av voksne, i form av faste tider og rammer.
– Skal vi få fram kreative og selvstendige fotballspillere, og ikke minst mennesker, må de i større grad få drive aktiviteten selv. Det ligger mye læring i løkkefotball.
Drømmen som aldri ble
For de fleste unge blir det ikke en proffkarriere i fotball. Etter utallige timer på banen, er det få som ender opp som utenlandsproff. Så, hva tenker Stilson om å ta nederlaget som følger?
– Det handler om å finne en glede her og nå. Det skal være kjekt å spille fotball uansett hvilket nivå du er på. Hvis man alltid tenker på det man ikke fikk til, eller at man mislyktes, så blir gleden ved å spille fotball alltid knyttet opp mot ytre faktorer.
– Men hvis man hele veien klarer å ha det fett når man tar på seg skoene og spiller ball, så spiller det ingen rolle om det er med et kompislag i 6.divisjon eller i Premier League.