I dag er det 12 år siden terrorangrepet mot Utøya og Regjeringskvartalet. I dagene etter så vi hvor viktig musikk og poesi kunne være, som en trøst og et samlingspunkt der alt annet ble fattig. Dette diktet av Lars Saabye Christensen ble lest av Aksel Henie under Minneseremonien i Oslo Spektrum søndag 21.08.11 og publisert i Aftenposten mandag 22.08.11.
Dikt etter 22. juli av Lars Saabye Christensen
rammet av flamme og skygge
slipper jeg alt jeg har i hendene
og ser: tingene mister sin vekt
himmelen mister sin farge
vinden mister sine seil
tankene mister sin tyngde og ordene sin mening
natten mister sin morgen
dagen mister sin sol
jeg ser: sorgen er et hardt materiale
vi er sorgens arbeidere
vi hamrer den, bender den og bøyer
og former den
til vi ser: sorgen har ikke
tilbakevirkende kraft
å minnes de døde er å huske dem
slik de levde
i øyeblikk og år, i time og sekund
å ære de døde er å oppfylle deres liv
selv om ingenting blir det samme
rammet av flamme og skygge
slipper vi alt vi har i hendene
og løfter en rose
rosen har rett
så samle dine blomster i en vid bukett
samle ditt lys for å se gjennom mørket
samle din glede for å bære all gråt
samle ditt håp for å holde på drømmen
samle dine tanker for å tåle all tvil
så samle ditt menneske
samle våre medmennesker
samle oss sammen
