Våren føles for øyeblikket veldig fjern. Sibirkulda er meldt å vare en god stund til, og vi er nok mange som gjerne kunne tenkt oss at våren kom snart. I ukas dikt, «Vårkjenning», lar Hans Børli oss smake så vidt på den første fornemmelsen av vår. Det er et sart og nydelig dikt som rører ved det innerste i oss.
Hans Børli (1918–1989) var en norsk lyriker som ofte ble kalt skogens dikter, og i år feirer vi hundreårsjubileet for hans fødsel. Børli levde og arbeidet i skogen, og i diktene hans ser vi tydelig naturens betydning for dikterens liv og levnet. Han var også politisk interessert, og verkene hans tar opp eksistensielle temaer som krig, utenforskap, angst, tro og tvil. «Vårkjenning (Dagboksblar II)» ble først utgitt i 1962 i samlingen Ved bålet.
Vårkjenning (Dagboksblar II)
Jeg så våren i dag.
Et lys av grønt gjennom snøen
i søkket der en elg hadde kvilt
i nattbeita.
En kvast av tyttebærlyng.
Dyret hadde brånt den fram
med varmen av sitt blod
Jeg dekket den til med snø igjen.
Varsomt.
Slik du breier over et barn
som har sparket av seg dynen i søvne.
