Ingvar Ambjørnsen hyller Paula Hawkins siste: – Knallgod krim
Ingvar Ambjørnsen har fått seg nok en Facebook-gruppe. I «Ambjørnse...
Ingvar Ambjørnsen har fått seg nok en Facebook-gruppe. I «Ambjørnse...
"I det vemodet som alltid melder seg i meg når rytterne halser mot ...
- I kampen for å redde de norske fjordene, er det da også ungdommen...
I denne kronikken hyller Ingvar Ambjørnsen det nødvendige klimaoppr...
Vanligvis er det slik at en kriminalsak dør langsomt hen etter at d...
Gudmund Vindlands debutroman Villskudd, ble en braksuksess da den k...
I 1983 hadde Allen Ginsberg og Peter Orlovsky en opplesning på Club...
Tour de France 2018 er i full gang. Verdens hardeste landveistritt....
Jeg har tidligere skrevet om forfattere og ansvar innenfor den såka...
Diktene og kortprosatekstene i Leilighetsdikt for hjemløse er skrev...
Det snør. Susi og jeg stamper oss gjennom det uvante været. På kana...
Noe av det som overrasket meg mest i debatten om den såkalte ”virke...
Det kan ikke være sant! En bitte liten jordbærplante. I full blomst...
Vi sitter på Finken og drikker det nye året inn. Det er en torsdag ...
Konrad gjør som vanlig ikke noe nummer av at jeg ser ut som en boms...
Utover høsten gikk det meg stadig bedre. Jeg hadde vært nede i en a...
Etter at jeg gjenoppdaget Innocentia park, vender jeg nå daglig til...
Har vi glemt Innocentia park? Nei, naturligvis ikke. Men det er et ...
Sier navnet Bonnie Ware deg noe? Vel, hun kommer fra Australia, og ...
En vinternatt for to år siden brant det på loftet i murgården tvers...
På valgdagen spiser vi fårikål. Det er en ukjent rett for vertsfolk...
Oslo 30. august 2017 Mange snakker lett nedsettende om våre vaner i...
Når jeg blir spurt, svarer jeg alltid at det er høsten som er min t...
Vi spiser middag på «Frau Lehman». Gammeldags oksestek med rødvinss...
"Jeg har alltid vært av den oppfatning at de korte reisene, turen t...
En regntung kveld i juni dukker igjen ansiktet til Peter T. opp på ...
– Konrad! Kan du ikke legge fra deg avisen mens vi spiser i d...
I det siste hadde Konrad og jeg snakket mye om knærne våre. Hans hø...
Susi og jeg spiser kyllingsuppe med ingefær og sitrongress. Vi drik...
Jeg er neppe den eneste som priser meg lykkelig over at det ikke er...
Det regner. Susi og jeg sitter på buss nummer fem fra sentrum. Vi s...
Hun hatet meg, og jeg var kanskje den som best kunne forstå henne. ...
Etter at jeg fant det hemmelige trykkeriet i Fahrenort, har jeg beg...
Jeg er en mann med vaner. Og med et stort behov for å spasere ute o...
Hva skjuler seg under kanalens mørke overflate? Stjålne sykler, (sm...
Susi og jeg går sammen til onkel Hos hule minst to ganger i måneden...
300 spesialtrenede amerikanske soldater skal ha fast opphold på Vær...
Mai. Jeg går lange turer i det grønne, og jeg vil helst ikke ha føl...
Det er kanskje bare jeg som kjenner disse navnene i hele byen. Ette...
«Men hvorfor tyster Cappelen?» Ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermu...
U-banens skranglende, rullende rytme, rykker meg våken, vugger meg ...
En vårmorgen vil jeg krysse broen over Isekanalen, og jeg står der ...
Konrad stopper utenfor det blåhvite neonlyset på ”Mama”, og tenner ...
Igjen tumler jeg omkring i uklare forestillinger om fantasi og virk...
Rett oppunder påske kommer Lenny Lentz endelig i mål med prosjektet...
En dag i april får jeg besøk av ei døende kråke, det er noe galt me...
Man skulle ikke tro det var mulig i denne gjennomregulerte, veldrev...
I gate X nummer Y, (det er huset på hjørnet): En møbelbutikk, man s...
I dag så jeg to miniatyrer av Kalli igjen. Han har holdt seg i ro h...
Ved påsketider slutter jeg å bekymre meg for papirbokens fremtid. D...
…hun ankommer som en aristokrat, seilende, liksom flytende gj...
Jeg leser videre i Kråker. Denne gangen om Kaier. Jeg liker kaier o...
I den slitte reisevesken finner jeg notater fra en for lengst forga...
Femtende desember. Vi farer over det paddeflate landskapet, over en...
November. Tåke. Natt. Av og til river vinden tåken opp, slik at et ...
Et par år etter at jeg fant Konrad, eller Konrad meg, kom vi over S...
Fremdeles er det mulig å sitte ute på terrassen. Oktober måned har ...
Hamburg 27. Oktober I går sluttet jeg som spaltist i Dagsavisen. De...
Alltid disse overfylte togene på vei til Frankfurt under den årlige...
Det er Konrad som finner Finken. Han ringer en kveld i mars, jeg tr...
Konrad treffer jeg på Privat Dinner. Første gang vi møttes var også...
Det er ikke første gangen jeg flytter inn i en fiktiv bolig. I mang...
Ingvar Ambjørnsen om Eppendorf-notatene: Eppendorf-notatene e...
"Jeg er en mann med en forholdsvis velutviklet fantasi. Ikke er den...
Hva er det med tyskerne denne høsten? Det er ikke mer enn noen måne...
La oss ta en titt på dette forunderlige eventyret om Stieg Larsson ...
"Jeg ble kastet inn i en verden jeg ikke ante eksisterte. Jeg sier ...
Det kan skrives tykke bøker om dumme, dominerende menn som sier idi...
Mitt første møte med Peter S er nokså spesielt. Jeg står i Falkenri...
"I Marburg er det fullstendig normalt å ikke være helt normal"
Jeg skjønner det ikke. Nordmenn flest ønsker seg tilbake til verden...
Nå i 2015 forlater jødene Europa i tusentall. De frykter – med god ...
Min medblogger Raif Badawi fikk på fredag sine første femti piskesl...
Byoriginalene. Hvor i all verden har det blitt av dem? Noen som vet...
Den dagen jeg betrakter sigøynerdama med kaffekruset foran seg som ...
Etter over tjue år som bokanmelder i VG har Ingvar Ambjørnsen skrev...
Jeg har vanskelig for å forestille meg at fremtidens forlag vil ha ...
Det var dette kroniske presset på hverdagens slitere som til slutt ...
Vi mennesker bombarderer oss selv og hverandre med den komplette id...
Når det gjelder Norge og islam, går jeg herved av med pensjon. Det ...
Den nokså moderate kritikken som har kommet fra det sedvanlige «eks...
Den dagen jeg betrakter sigøynerdama med kaffekruset foran seg som ...
Når kritikkene har kommet er jeg endelig helt ferdig med boken. Og ...
Forleggerne har systematisk arbeidet for å forkorte den innbundne b...
Er det noe det norske folk tåler dårlig, er det svik av gamle venne...
JK: Ingvar Ambjørnsen, den nye boken din har fått tittelen ”Ut av i...
Den gamle måten å tenke rundt narkotika, dop og rus på, er stein dø...
Så der er vi nå. Midt mellom hatet fra høyre og hatet fra islamiste...
I den uken vi nå har bak oss, er det blitt skrevet et grotesk stykk...
Ytringsfriheten i Norge er blitt begrenset siden jeg begynte som sk...
Myndighetene i Kongo har utvist en nesten ubegripelig tålmodighet m...
Tirsdag ble det kjent at Stieg Larssons Milleniums-serie vil få et ...
Romaner kan bli til på ulike vis. Vanligvis skriver jeg hele tekste...
Folkebiblioteket bør ha hele folket bak seg hver gang noen så mye s...
Ta dem for hva de gjør i morgen, ikke for hva de sa i går. I et fje...
Det er spennende i norsk politikk om dagen. Rene sirkuset. Forestil...
I dag kom du så langt som du skulle, ikke en meter for kort eller e...
Det blir en fin stemning og en hyggelig kveld. Helt til jeg fortell...
Neste gang du hører forfattere sutre om eksistensielle kriser, og o...
Jeg håper inderlig ikke Kunnskapsministeren vår ligger våken om nat...
Vi her nede i Europa som av en eller annen grunn har relasjoner til...
Jeg skal så visst ikke gi meg til å spekulere i jussen.
I 2012 utkom den svenske romanen Två soldater i norsk språkdrakt. B...
Når rettssaken mot Beate Zschäpe og fire mulige medskyldige starter...
Ytringsfriheten står under press. Nettopp derfor er jeg villig til ...
Er du like forelsket i meg? Hva jeg mener med det? Nei, ingen ting....
Påsken er over. Hytta lukket og låst. Kriminalromanen satt tilbake ...
Da jeg flyttet til Tyskland på midten av åttitallet, sto Greenpeace...
I 1997 fikk jeg en forespørsel fra det tyske forlaget ”Nord-Sud” om...
Under denne overskriften gjør Shoaib Sultan seg sine tanker i en kr...
Ingvar Ambjørnsen om røykeloven og tiden hvor alle røykte hele tide...
I disse dager er det 71 år siden 772 norske jøder ble arrestert og ...
«Siden jeg ikke kan tenke meg å se på porno uten kjønnsorgane...
Noen bøker kommer lettere enn andre, og noen må man rett og slett g...
”Nagel” er en av Hamburgs eldste kneiper, og ligger i den travle Ki...
Alf Lydengs Larvik. Det er noe eget med lokalavisen. Den avisen man...
Er det helt tilfeldig at ”Nytt fra kontoret Nr 13” skal handle om k...
Jeg tenkte jeg skulle skrive en presentasjon av hovedpersonen i ”Na...
For nesten en time siden ble jeg passert av to splitter nakne menne...
Ingvar Ambjørnsen om skriveprosessen, korrektur og hva som irritere...
VGs til vanlig så urbane spaltist, har anbrakt seg selv et sted inn...
Jeg har ikke tenkt å begynne å legge ut alle mine anmeldelser i VG ...
Når er man egentlig ”ferdig” med en bok? Kan man ikke holde på med ...
Forfatteren John Irving var nylig på et kort Norgesbesøk i forbinde...
For øyeblikket befinner manuskriptet til ”Natten drømmer om dagen” ...
Vi har en skredder her i strøket hvor jeg bor, en kjempe av en mann...
Jeg synes det er veldig artig at flere har etterlyst ”Nytt fra kont...
Det er en forunderlig uke vi har bak oss. Det virker som om vi har ...
Jeg er i Oslo på en rask visitt. Våren har kommet. I botanisk hage ...
Han går rundt i gatene her og skjeller og smeller. Han ser bemerkel...
Når man får antatt sin første bok, er det som regel stor stas for d...
Nå har jeg nettopp trykket på ”send”, og dermed sendt meg selv inn ...
Goethe-instituttet feirer femti år i Norge. I den forbindelse ble d...
For to netter siden kom jeg ”gjennom”, som man sier. Gjennom hele t...
Første gang jeg kom i kontakt med papirløse barn, var i Hamburg på ...
Sist avsluttet jeg med å snakke om forstyrrende impulser, og lovet ...
Når jeg er så godt i gang med en roman som det jeg er nå, skjer nes...
En av de aller siste nettene i året, sitter jeg på gamle Klett og d...
På dette stadiet, med ca to tredjedeler av romanen skrevet ned i kl...
Frau Marion Z, som sitter i kassen på mitt foretrukne supermarked, ...
De fleste forfattere er fulle av overtro, eller ulike former for ne...
Ut mot Hvasser ligger et gult øye i himmelrandens gråblå skygge. En...
Det går røde tråder gjennom våre liv, og vi ser dem ikke før vi får...
Søndag den 29. oktober anmelder jeg den nye boken til Stein Morten ...
I sommer hørte jeg om lavkarbo-kurer for første gang. Jeg var i Nor...
Dagfinn Ellefsen har i en årrekke fått Larviksfolk til å skrive ned...
En sommerdag for hundreogtretten år siden sitter Carl Duisberg et s...
«Det faller meg naturlig å bruke et ord som ”elske” når jeg skal fo...
I 1984 steg jeg inn i samfunnet for annen gang i mitt liv. Jeg hadd...
Jeg har aldri vært særlig opptatt av film. Som alle andre har jeg n...
Når du leser dette, har noen titusen barn her i Kongeriket Norge la...
En regntung aprildag i 1984 står jeg ved vinduet på et hotell i Ves...
Jeg sitter i en stille sommerhage med et glass rødvin. Det er natt,...
Herregud Göran, du har vært død i elleve år! Dette tenker jeg en so...
En av de store fordelene ved å være forfatter av frie skrøner, er a...
– Det finnes øyeblikk og hendelser der klisjeene opphører å være kl...
I 1999 kom sykkelsporten over meg som en frelse, skriver Ingvar Amb...
Som ung hadde jeg jobb i Larvik Kunstforening to dager i uken. Du v...
Da jeg var femten år gammel lærte jeg Transcendental Meditasjon ett...
En gang for lenge siden, jeg tror det må ha vært i 1986, spurte Ste...
Jeg har bestilt og betalt. Jeg sitter og drikker en kald øl, mens j...
Aleksander Olai sitter med nesa ned i Macen. Nå er det bare noen si...
Vanligvis er det jo slik at det er trærne som gir oss bøkene. Store...
I år er det tredve år siden jeg debuterte med romanen ”23-salen”. E...